Sporesølje
Sporesølje er en sølje med 6 eller 8 sporer som står ut fra en ring. Disse taggene kan ligne på ridesporer og har gitt søljen navn.[1] Sporene er ofte tredelt, og mellom sporene er det ofte små tagger. Sporesøljer er støpt. De har vært laget både i sølv og i messing eller andre kobberlegeringer. Sporesøljer i sølv har ofte forgylling.
Bruk av sporesøljer har hatt stor utbredelse. På Østlandet har de vært brukt fra Gudbrandsdalen i nord til Setesdal i sør, og på Vestlandet er de kjent fra Ryfylke og til Sogn. På begynnelsen av 1800-tallet kom det sporesøljer med hengende løv, men disse fikk ikke noen stor utbredelse,[2] og i Valdres er det bruk sporesøljer med hengende ringer.[3]
Alderen på sporesøljer er usikker. Sporesøljer er nevnt i skifter i Telemark på slutten av 1600-tallet.[4] Jorun Fossberg mener den er gammel, men har ikke funnet materiale som kan følge formen tilbake til middelalderen.[5] Men Rikard Berge peker på at formen går igjen et angelsaksisk middelalderfunn,der det er funnet en smykkedel med seks sporer som står i krans rundt en rund plate med et ansikt i midten.[6] [7]
Sporesøljer har klare felles trekk med støpte glibbsøljer.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Berge, Rikard, (1925): Norskt bondesylv. Risør. Opptrykk utgitt av Noregs Boklag 1975. ISBN 82 522 0102 4
- Fossberg, Jorunn, (1991): Draktsølv. Universitetsforlaget. ISBN 82-00-07340-8
- Haberlandt, Michael (1906): Völkerschmuck mit besonderer Rücksichtigung desmetallischen Schmuckes nebst Einführung und Erläuterungen. Wien.
- Noss, Aagot, (1986): Draktsølvet frå DEN NORSKE SAMLINGA, NORDISKA MUSEET STOCKHOLM. Norsk Folkemuseum, Oslo.
- Noss, Aagot (1970): «Sylvsmeden Eivind G. Tveiten.» I Norsk Folkemuseums årbok, By og bygd nr 22, s.11-52, Oslo. (Også publisert som vedlegg i opptrykk av Rikard Berge: Norsk bondesylv, 1975.)