Spolebein
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Spolebeinet (radius) er et av to ben i underarmen. Det andre heter ulna.
Spolebeinet roteres når vi vrir på underarmen. Dersom vi holder overarmen rett ned og underarmen fremover heter rotasjonen «supinasjon» når håndflaten peker oppover, og «pronasjon» når håndbaken vender oppover. Den øverste enden av spolebeinet, også kalt «radiushodet» er sylinderformet og kan kjennes på utsiden av albuen som en av to knoker under huden. Når underarmen roteres kan vi kjenne at det er bevegelse i radiushodet.
Spolebeinet utgjør mesteparten av underarmsdelen av håndleddet. Ovenfor lillefingeren kan vi kjenne at spolebeinet roterer rundt ulnas hode som også er sylinderformet.
Når vi faller og tar oss for vil det ofte bli et beinbrudd like ovenfor nederste ende av spolebeinet. Når det er nysnø eller is på gater og veier er dette et av de vanligste bruddene, fractura radii typica som kan oversettes til «typisk brudd i spolebeinet».
Radiusbrudd er det hyppigste håndleddsbruddet. Bruddtypen er vanligst hos eldre kvinner, og er vanligere hos kvinner enn hos menn. Ca. 90 % av bruddene innebærer at det nederste bruddstykket er forskjøvet opp (dorsalt, mot håndryggssiden) - bruddtypen betegnes også Colles brudd.[1]
Dersom den nederste biten av spolebeinet er rotert mot håndbaken må det settes bedøvelse i bruddspalten før bruddet settes riktig på plass, gjerne med et kraftig drag i fingrene, før hånda og underarmen blir gipset. Oftest taes det røntgenbile både før og etter at det er satt på plass, kalt reponering.
[rediger] Referanser
- ^ Håndleddsbrudd i distale radius. Pasienthåndboka.no. Besøkt 3. august 2007.

