Spiris striata

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Spiris striata
Spiris striata
Spiris striata
Vitenskapelig(e)
navn
:
Spiris striata
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: Spiris striata
Hører til: Arctiinae
bjørnespinnere,
sommerfugler,
insekter
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Europa
aller sydligste Sverige og Danmark

Spiris striata (Linnaeus, 1758) er en bjørnespinner (Arctiidae).

Utseende[rediger | rediger kilde]

Spiris striata har gule framvinger med tydelige mørke lange strektegninger. Strekene er framkommer fordi den har en mørkere brun farge på mellomrommet mellom vingenes ribbenett. På hver vinge er noen gjennomskinnelige lyse gulhvite flekker. Flekkene er vingeskjell uten farge. Vingene holdes taklagt bakover og sammenrullet rundt kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 28 og  40 millimeter.

Bakkroppen er ensfarget gul-brunlige, men litt lyser bakerst. Den har en svart flekk på oversiden av hvert ledd, hos hunnen, og bredere flekker hos hannen, slik at flekkene danner bånd på bakkroppen.

Enkelte arter bjørnespinnere i delgruppen Arctiinae kan kanskje forveksles med andre sommerfugler, kanskje særlig andre arter i gruppen Noctuoidea. Men de kan skilles fra disse ved de to duftkjertlene hunnene har like ved eggleggingsåpningen, helt bakerst på bakkroppen. Samt at mange av artene har en bakkropp i rødt eller orange med mørke flekker. Mens høreorgan (Tympanalorgan) på siden av brystet (metathorax) er felles for gruppen Noctuoidea.

Larvene er ofte sterk behåret med brune hår på siden og lengre mørke hår på ryggsiden. Hårene er arrangert i dusker på hvert ledd. Disse danner rekker av hårdusker bakover kroppen. Den har røde flekker langs ryggen, på hvert ledd, og de danner derfor langsgående linje på larvens kropp. Siden av kroppen er lysere, mer hvit, lengs ned. Utvokst blir den ca. 3 centimeter lang.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Spiris striata finnes på soleksponerte, tørre steder, gjerne der det er noe sandholdig jord. Flygetiden er i juni og august. Sør i Europa flyr den i to generasjoner.

Hunnen legger opptil 200 egg rett på næringsplanten, eggene legges i ringformede grupper på 20-100 egg .

Larvene lever på ulike planter og urter. De lever av å gnage av bladene, de vokser seint, og overvintrer som halvt utvokst.

Til våren fortsetter den å vokse. Larver er vanligvis aktive om natten og gjemmer seg om dagen. Larven er utvokst i mai og finner da et sted å forpuppe seg.

Spiris striata tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der bjørnespinnerens indre og ytre organer endres. I hvilestadiet ligger puppen i en kokong larven har spunnet. Kokongen er ofte delvis gjennomskinnelig spunnet og består også ofte av noe av larvens hårbekledning. Puppen klekkes etter to til tre uker.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Det latinske navnet Spiris betyr noe som er sammenrullet, og slekten har trolig fått navnet fordi den «ruller» vingen sammen rundt kroppen i hvile. Navnet striata betyr streket. På svensk heter den Streckhedspinnare, på engelsk Feathered Footman

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Spiris striata er utbredt i det sydligste Europa, østover til Kina. Ikke i Norge. Men er funnet i aller sydligste Sverige og Danmark

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]