Spilleautomat
En spilleautomat, også kalt énarmet banditt (eller fruktmaskin), er en maskin der brukeren, etter en viss pengeinnsats, får tilgang på et visst antall spill. Hvert spill avsluttes ved at det vises en kombinasjon av symboler innenfor en ramme. Kombinasjonen gir grunnlag for eventuell gevinst.
Navnet «énarmet banditt» stammer fra USA[1], der maskinen gjerne var utstyrt med en «arm» på høyre side som satte spillet igang, samt at spilleren gjerne gikk fra automaten uten penger.
Historie[rediger | rediger kilde]
Forløperne til dagens spilleautomater ble utviklet i USA på slutten av 1800-tallet, og var basert på kortspillet poker, ved at fem roterende hjul, hvert med bilder av kortstokkens 52 kort ble satt i rotasjon av spilleren, etter innkast av en mynt. Maskinene kunne ikke betale ut gevinst, og gevinstutbetalingen ble derfor foretatt av etablissementet som automaten var installert hos, gjerne i form av øl eller drinker.
Den første automatiske spilleautomaten kom i 1964, og ble kalt for «Money Honey». Spilleformen ble etterhvert svært populær i USA, og ble også en viktig del av spillemarkedet i Las Vegas.
I 2002 begynte myndighetene å arbeide for å begrense slots. Lovutkastet ble introdusert i mars 2003, men de interesserte kommersielle selskapene forsøkte å lovlig utfordre de nye reglene. Til slutt, i juli 2007, ble spilleautomater forbudt i Norge. I 2009 ble IVT-er (interaktive videoterminaler) introdusert. Spillerne må ha et spesielt kort for å spille på dem.[2]
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Maskinen har gjerne 3–5 «hjul» som snurrer parallelt. Hvert hjul har et visst antall symboler. Når et hjul blir satt i rotasjon, vil det stanse etter en viss tid, og et eller flere av symbolene vil bli synlig i en ramme. Ved starten av et spill vil alle hjulene bli satt i rotasjon med ulik hastighet, og derfor stanse på forskjellig tidspunkt. Kombinasjonen av symbolene som vises i rammene gir grunnlag for utbetaling av gevinst. Eieren av spilleautomaten har også mulighet for å regulere sannsynligheten for utbetaling.
Spilleautomatene har gjennomgått en stort utvikling; den største endringen er at automatene har blitt et rent elektronisk produkt som er 100 prosent datastyrt.
På moderne automater finnes som regel en mengde tilleggsfunksjoner, som bonusspill og lydsignaler, som er ment å stimulere spilleren til fortsatt innsats. De tidligere mekaniske hjulene er dessuten erstattet av fiktive hjul, der symbolenes innbyrdes plassering kan varieres elektronisk.
Spilleautomater i Norge[rediger | rediger kilde]
De første spilleautomatene som kom til Norge ble importert fra Finland i 1930-årene.[3] Det var Norges Røde Kors som utplasserte spilleautomatene, i form av «knipsekasser».[trenger referanse] Den første spilleautomaten som kom til Norge, var altså i form av et kronespill, den gangen med en 5-øring som innsatsverdi.[trenger referanse] Alt i alt var det rundt 1800 kronespill som var utplassert i Norge, frem til etter krigen.[trenger referanse]
Automatiske spilleautomater var ikke tillatt i Norge inntil 1990-årene.[trenger referanse] Fra 1970-årene ble imidlertid slike automater installert på norske passasjerferger som trafikkerte i internasjonalt farvann.[trenger referanse]
I 1990-årene fikk organisasjoner med «allmennyttige formål» lov til utplassering av slike automater etter konsesjon, og etter bestemte regler. Særlig rundt om på kjøpesentere og bensinstasjoner var slike automater installert, og inntektene fra disse automatene ble etter hvert en svært viktig inntektskilde for idrettslag og enkelte humanitære organisasjoner. Virksomheten var hjemlet blant annet i Lov om pengespill[4], og under kontroll av Lotteritilsynet.
I 2005 ble det omsatt for 27 milliarder kroner på slike spilleautomater i Norge, og nettotapet for spillerne var 5,2 milliarder kroner. Dette gir en tilbakebetalingsandel på ca. 81 prosent, eller en gjennomsnittlig odds på 0,81.
Utover i 1990-årene økte antallet spilleavhengige og derfor ønsket stadig flere politikere å forby automatene. Det ble igangsatt en ordføreraksjon, startet av ordfører Tore Opdal Hansen i Drammen.[5] Fra 1. juli 2007 ble automatene forbudt. Kun bingohaller fikk fra da av tillatelse til å ha tradisjonelle automater, men fra 15. august 2007 kunne automatene i bingohallene ikke lenger mates med pengesedler.[6]
Kritikk av spilleautomater[rediger | rediger kilde]
Pengespillproblemene i Norge ble store først på midten av 1990-tallet, da datastyrte spilleautomater ble mer utbredt. Etter hvert økte også interessen for nettspill og poker.[7]
I Norge ble det i 2005 spilt for 2,8 milliarder kroner hos Norsk Rikstoto, fire milliarder på nettet, åtte milliarder hos Norsk Tipping og 27 milliarder på pengeautomatene, som står i kiosker, butikker og bensinstasjoner.[7]
Det hevdes[av hvem?] at så mye som 85 prosent av personer med spilleavhengighet hadde sin avhengighet med bakgrunn i spilleautomater. Det ble derfor reist krav om forbud mot slike spilleautomater i Norge. Før seddelforbudet trådte i kraft 1. juli 2006 handlet bortimot 90 prosent av henvendelsene til Hjelpelinjen for spilleavhengige om automatene.[8]
Som et motargument mot forbudslinjen har det blitt hevdet at spilleavhengige, og personer med anlegg for spilleavhengighet, i stedet for å å holde seg borte fra spill vil finne andre og mindre kontrollerte spilleformer, blant annet på Internett.
Fra 1. juli 2006 ble det innført forbud mot bruk av sedler på spilleautomater. Forbudet førte til en drastisk nedgang i inntektene for de frivillige organisasjonene som har slike automater utplassert, og flere kalkulerte med en nedgang i inntektene på 30–50 prosent.[9] Forbudet gjelder imidlertid ikke for bingoautomater som er plassert i bingolokaler, og dette er det blitt reist kritikk av fordi Oslo arbeiderparti har store inntekter fra slike. Forbudet førte også til nedgang i antall spilleavhengige. I tidsrommet juli til september 2006 gikk henvendelsene til hjelpelinjen for spilleavhengige ned med 39 prosent.[10]
Fra 1. juli 2007 ble 15 000 spilleautomater fjernet.[10]
Spilleautomater på nett[rediger | rediger kilde]
Endringen fra offline-spilling til online-spilling har også ført til en endring når det gjelder hvem som utvikler spilleavhengighet. Etter at fysiske spillautomater kun var tilgjengelige i bingohaller, ble antallet spilleavhengige som brukte slike maskiner minst én gang i uken raskt redusert fra 85 prosent til mindre enn én tredjedel. De som ba om hjelp etter at automatene ble fjernet, var mer aktive på nettet enn tidligere pasienter.[trenger referanse] Ofte hadde de som ba om hjelp også større spillegjeld, fordi det var færre begrensninger på de utenlandske nettkasinoene.[11][12]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «One-armed bandit». Collins dictionary.
- ^ «The rise, fall and resurrection of slot machines in Norway». gamblersfever.com. GamblersFever. 16. februar 2019. Arkivert fra originalen 20. oktober 2020. Besøkt 29. oktober 2022.
- ^ Moe, Mathias (22. oktober 2021). «100 år med spilleautomater i Norge – les mer her!». Dintekstforfatter.no. Besøkt 28. oktober 2022.
- ^ Lov om pengespill m.v. (pengespilloven). Lovdata
- ^ Heidi Ertzeid (9. mai 2007). «Automatpresset mot Giske øker». Aftenposten. Arkivert fra originalen 15. september 2021. Besøkt 15. september 2021.
- ^ Fortsatt 1500 automater, Dagbladet 9. juli 2007
- ^ a b Andersen, Øystein (8. mai 2006). «Norge kan få totalforbud mot spilleautomater». dagbladet.no (norsk). Besøkt 29. oktober 2022.
- ^ Hekta på spilleautomater Arkivert 11. mai 2015 hos Wayback Machine., NRK Puls 28. april 2005
- ^ Positiv effekt av seddelforbud, RB.no 13. august 2006
- ^ a b NRK (16. oktober 2006). «Færre spilleavhengige». NRK. Besøkt 29. oktober 2022.
- ^ Ladegaard, Isak (17. oktober 2012). «Yngre spilleavhengige etter automatforbud». forskning.no (norsk). Besøkt 29. oktober 2022.
- ^ Geir Molnes, journalist i Faktisk.no (20. april 2018). «Nei, 120 000 nordmenn er ikke spilleavhengige». forskning.no (norsk). Besøkt 29. oktober 2022.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Lotteritilsynet Arkivert 5. april 2006 hos Wayback Machine.