Sphaerodactylidae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sphaerodactylidae
Coleodactylus natalensis fra Brasiler en av verdens minste gekkoer
Coleodactylus natalensis fra Brasil
er en av verdens minste gekkoer
Vitenskapelig(e)
navn
:
Sphaerodactylidae
Underwood, 1954
Norsk(e) navn:
Hører til: gekkoer,
skjellkrypdyr,
landlevende virveldyr
Antall arter: litt under 200
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Mellom- og Sør-Amerika, Sør-Europa, Nord-Afrika, Midtøsten, Sentral-Asia
Delgrupper:

Sphaerodactylidae er en gruppe gekkoer. De fleste artene er små og dagaktive, og de legger som regel bare ett egg om gangen. Eggene har hardt skall.

Moderne gekkosystematikk begynte med en artikkel av G. Underwood i 1954.[1] I denne artikkelen ble den karibiske slekten Sphaerodactylus plassert i en egen familie, Sphaerodactylidae, sammen med fire nærstående slekter fra det samme geografiske området. Gruppen ble seinere regnet som underfamilien Sphaerodactylinae, og deretter som stammen Sphaerodactylini i familien Gekkonidae. I T. Gamble & al. (2008) blir Sphaerodactylidae gjenopprettet.[2] Til den nye familien regnes også den karibiske slekten Aristelliger, og fem slekter fra Den gamle verden.

Artene i gruppen ble tidligere regnet til underfamiliene Gekkoninae og Teratoscincinae (Teratoscincus) i den store familien Gekkonidae. Sphaerodactylidae er søstergruppen til Phyllodactylidae + Gekkonidae (i snever betydning).

Gruppen oppstod sannsynligvis langs sørbredden av Tethyshavet i midtre kritt i det området som nå er Nord-Afrika, Middelhavsområdet og Arabia. Saurodactylus og artene i Den nye verden ser ut til å skilt lag for 100 til 120 millioner år siden, noe som stemmer bra med tidspunktet for når Atlanterhavet begynte å åpne seg.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ G. Underwood (1954) On the classification and evolution of geckos Proc. Zool. Soc. London. 124, 469
  2. ^ T. Gamble, A.M. Bauer, E. Greenbaum & T.R. Jackman (2008) Evidence for Gondwanan vicariance in an ancient clade of gecko lizards Journal of Biogeography 35, 88–104

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]