Spencer Compton, 1. jarl av Wilmington

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Spencer Compton»)
Spencer Compton, 1. jarl av Wilmington
Fødtca. 1674[1][2][3]Rediger på Wikidata
Warwickshire
Død2. juli 1743[4][5][6][7]Rediger på Wikidata
London
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Storbritannias statsminister (1742–1743)
  • medlem av Englands parlament
  • president for Det kongelige råd (1730–1742)
  • lordseglsbevarer (1730–1731)
  • Member of the 1698-1700 Parliament
  • Member of the 1701 Parliament
  • Member of the 1701-02 Parliament
  • Member of the 1702-05 Parliament
  • Member of the 1705-07 Parliament
  • Member of the 1695-98 Parliament
  • member of the 1st Parliament of Great Britain
  • member of the 2nd Parliament of Great Britain
  • member of the 4th Parliament of Great Britain
  • member of the 5th Parliament of Great Britain
  • member of the 6th Parliament of Great Britain
  • member of the 7th Parliament of Great Britain Rediger på Wikidata
Utdannet vedTrinity College
St Paul's School
FarJames Compton[8][9]
MorMary Noel[8][9]
SøskenGeorge Compton[8]
PartiWhig
NasjonalitetKongeriket England
Kongeriket Storbritannia
GravlagtCompton Wynyates
UtmerkelserHosebåndsordenen
Signatur
Spencer Compton, 1. jarl av Wilmingtons signatur

Spencer Compton, 1. jarl av Wilmington, (født omkring 1673-74 på slottet Compton Wynyates i Warwickshire, død 2. juli 1743 i London) var en britisk whigpolitiker. Han var statsminister i Storbritannia fra 1742 til sin død i 1743.[10][11] I praksis var han da en gallionsfigur for regjeringens sterke mann lord Carteret. Han satt i flere regjeringer fra 1715.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Spencer Compton var tredje sønn til James Compton, 3. jarl av Northampton.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han ble valgt til underhuset første gang i 1698. Skjønt hans familie var tories sluttet han seg til whigs partit etter en krangel med sin bror George Compton. I parlamentet ble han snart fremtredende i whigpartiet og innledet et samarbeide med Robert Walpole som varte i over 40 år.

I 1707 ble han Paymaster of Pensions. Han beholdt denne post i seks år, trass i at han forlot parlamentet i 1710 og at en toryregjering tok makten det året. Det anses att tories beholdt ham ettersom de forsøkte å opprettholde støtten fra familien Compton. I 1713 ble Compton atter invalgt i underhuset. Da whigs kom til makten håpet han å få et høyt embede, men det skjedde ikke. I stedet ble han skattmester for prinsen av Wales (senere Georg II).

Kort deretter ble han enstemmig valgt til talsmann i underhuset. Denne post beholdt han fra 1715 til 1727. Fra 1716 inngikk han dessuten i Privy Council. Da whigpartiet ble splittet i 1717 sluttet Compton seg til Walpoles og Townshends allianse og havnet i opposisjon mot regjeringen. Til tross for dette beholdt han sin Privy Council-post til 1720, da splittelsen var over.

Walpole ble den ledende ministeren i 1721. Det ble spekulert om hva som skulle skje dersom Georg I døde og ble etterfulgt av sin sønn. Sønnen var mer vennlig innstilt til Compton enn til Walpole, og sa i blant at han tenkte seg å la Compton etterfølge Walpole. For å unngå dette forsøkte Walpole å holde Compton i utkanten av regjeringen. Han fikk imidlertid posten som Paymaster General fra 1722 til 1730. I 1725 gikk Compton med i Walpoles regjering som Lord Privy Seal og ble også ridder av Bathordenen.

I 1727 ble Georg II konge, og aktet å gjennomføre det skifte av regjeringssjef som han hadde gitt forvarsel om. Compton syntes imidlertid at han var egnet til å ha en så krevende post. Han meddelte dette ved et møte med kongen og Walpole.

For å flytte ham fra underhuset lot Walpole adle Compton som baron Wilmington i 1728. To år senere ble han jarl av Wilmington og vicomte Pevensey og ble utpekt til Lord President of the Council. Han ble i økende grad assosiert med de whigs som var kritiske mot Walpole, men holdt seg i parlamentet vanligvis til regjeringens linje. Under en krise i 1733 truet han med å gå av. Han trakk tilbake sin trussel i bytte mot å bli ridder av Hosebåndsordenen. Han forble Lord President til 1742.

I januar det året ettertrådte han Walpole som første skattkammerlord og i navnet regjeringssjef, skjønt regjeringen i praksis var dominert av lord Carteret.

Wilmingtons helse var nå dårlig. Han døde uten arvinger.

Byene Wilmington (Nord-Carolina) og Wilmington (Delaware) er oppkalt etter ham.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The History of Parliament, History of Parliament-identifikator 1715-1754/member/compton-hon-spencer-1674-1743[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The History of Parliament, History of Parliament-identifikator 1690-1715/member/compton-hon-spencer-1674-1743[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 6036[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Spencer Compton earl of Wilmington Viscount Pevensey, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Spencer-Compton-earl-of-Wilmington-Viscount-Pevensey, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Peerage, The Peerage person ID p45376.htm#i453758, oppført som Spencer Compton, 1st Earl of Wilmington[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 10143, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Spencer Compton, 1st Earl of Wilmington, SNAC Ark-ID w6d547jv, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Spencer Compton, 1. jarl av Wilmington;Past prime ministers; gov.uk
  11. ^ Prime Ministers and Politics Timeline; BBC
Forgjenger:
 Robert Walpole 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 Henry Pelham