Spektralsentroide

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

innen digital signalbehandling er spektralsentroiden et mål som brukes for å karakterisere et lydspektrum. Det indikerer 'massesenteret' til spekteret. For en lytter samsvarer dette med oppfattelsen av hvor 'lys' en lyd er.[1]

Målet blir beregnet som et vektet gjennomsnitt av frekvensene i signalet, vektet utfra frekvens.[2]:

 
Centroid = \frac{\sum_{n=0}^{N-1}f(n)x(n)}{\sum_{n=0}^{N-1}x(n)}

der x(n) representerer størrelsen til bin (søyle) nummer n, og f(n) representerer dennes senterfrekvens. Matematisk er dette det samme som et annet mål på høyfrekvent innhold, bortsett fra normaliseringen.

Andre betydninger[rediger | rediger kilde]

Noen ganger blir uttrykket 'spektral sentroide' brukt om medianverdien til spekteret. Dette er et annet statistisk mål. Siden gjennomsnitt og medianverdi noen ganger gir lignende resultat vil disse to betydningene også gi lignende resultat i noen situasjoner. Men siden lydspektrum ikke er normalfordelt, vil disse to målene ofte gi helt forskjellige verdier.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Schubert, E., Wolfe, J. and Tarnopolsky, A. (2004) Spectral centroid and timbre in complex, multiple instrumental textures, i Proceedings of the International Conference on Music Perception and Cognition, North Western University, Illinois
  2. ^ A Large Set of Audio Features for Sound Description – technical report publisert av IRCAM i 2003. Seksjon 6.1.1 beskriver spektral sentroide