Spøkelseskrabber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Spøkelseskrabber
Ocypode quadrata
Ocypode quadrata
Vitenskapelig(e)
navn
:
Ocypode
Weber, 1795
Norsk(e) navn: spøkelseskrabber
Hører til: spøkelseskrabbefamilien,
krabber,
tifotkreps
Antall arter: 8
Habitat: tropiske strender
Utbredelse: kosmopolittisk
Arter:

Spøkelseskrabber (Ocypode) er en gruppe tropiske krabber som lever langs tropiske strender over hele verden. De har fått sitt navn fordi de er så flinke til både å springe fort såvel som å gjemme seg, noe som har ført til at de ofte kan se ut til å forsvinne sporløst.

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Spøkelseskrabber er kamuflasjefarvede til strendene de lever på, og er således vanligvis gulbrune. Ryggskjoldet er som regel mellom 4 og 6 cm bredt, og den ene kloen er litt mindre enn den andre. Dette er dog ikke like sterkt utviklet som hos de nære slektningene, vinkekrabbene.

Øynene til spøkelseskrabben er fasetterte og står på lange stilker. De er større enn hos de fleste andre krabber, og gir de et skarpt syn med utsikt i alle retninger. På grunn av dette kan noen arter fange flyvende insekter rett fra luften.

Levemåte[rediger | rediger kilde]

Spøkelseskrabber er nattaktive alteterer som hovedsakelig spiser åtsel som finnes på stranden. Munndelene er kraftige og skarpe slik at de skal kunne utnytte hardere byttedyr som skilpaddeunger.

Selv om spøkelseskrabbene puster med gjeller, lever de helst i luft. De er derfor bare aktive ved lavvann. Når det er flo, kryper de ned i hullene sine og stenger igjen åpningen slik at det ikke kommer vann inn. Disse vanene innebærer at de holder gjellene sine fuktige med vann de bærer med seg i gjellekamrene. Som regel finner man de nederst på stranden, nærmest sjøen: Det er nemlig her de finner det meste av sin føde.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Der hanner hos de fleste andre krabbearter kurtiserer hunner ved å vise styrke, har spøkelseskrabbene en annen strategi: Hannene graver dype hull, og stabler sanden i en pyramideform rundt åpningen. Dette er en territorialmarkering som både holder unna andre hanner og trekker til seg hunner. Paringen skjer via parets svømmeben, hvor hannen avleverer spermpakker til hunnen.

Eggene blir videre lagt i sjøen, og larvene lever planktonisk.