South Shields

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
South Shields
South Shields bysenter med metrostasjon
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landEnglands flagg England
DistriktSouth Tyneside
Admin. grevskapMetropolitan borough
Seremon. grevskapTyne and Wear
StatusBy (town)
Retningsnummer0191
Befolkning75 337 (2011)
Kart
South Shields
54°59′42″N 1°25′48″V
South Shields på Commons

South Shields er en kystby ved munningen av elven Tyne i grevskapet Tyne and Wear, England, rundt 8 km nedstrøm fra byen Newcastle upon Tyne. Den er en del av storbyområdet (metropolitan borough) South Tyneside, som også omfatter byene Jarrow og Hebburn. South Shields består av åtte valgkretser, Biddick, Whiteleas, Harton, Westoe, West Park, Beacon, Horsley Hill og Simonside. I henhold til folketellingen i 2011 hadde byen og dens utbane område (built-up area) en befolkning på 75 337 innbyggere.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Den romerske festningen Arbeia.

Det er påvist bosetning i området som i dag er byen South Shields tilbake til forhistorisk tid. Det er avdekket pilspisser fra steinalderen og keltiske rundhus fra jernalderen. En gang rundt 160 e.Kr. bygde romerne en stor festning, castrum, ved navn Arbeia på stedet.[2][3] og utvidet rundt 208 for å kunne forsyne soldatene utplassert langs Hadrians mur. Blant de divisjoner som bodde i festningen var det mannskap fra lektere på Tigris, infanteri fra Iberia og Gallia, og bueskyttere fra Syria. Ved begynnelsen av 400-tallet ble festningen oppgitt i forbindelse med at romerne også oppga De britiske øyer. Dagens festning er omgjort til et museum.[3]

I angelsaksisk tid synes det som om stedet ble en kongelig residens for kong Oswald av Northumbria; nedtegnelser viser at hans sønn Oswin ble født innenfor «Caer Urfa», noe som er antatt å være hva den tidligere romerske festningen ble kalt. Beda har nedtegnet at Oswin ga en seksjon av et landområde til Hilda av Whitby for opprettelsen av et kloster der rundt 647. Dagens kirke dedikert sankt Hilda ved markedsplassen hevdes å være stedet for klosteret.[4]

På 800-tallet kom norrøne vikinger over Nordsjøen fra områder i Norge og Danmark for angripe og røve klostre og bosetninger langs kysten av nordlige England. En båt som antagelig er et vikingskip har blitt avdekket i Denmark Street i South Shields.[5]

Dagens bye ble opprettet i 1245 og utviklet seg som en fiskehavn, og ga arbeidsplasser i fiske og salting.[6] Stedsnavnet South Shields er avledet fra mellomengelske schele, i betydning «skjul», som hytter som fiskerne brukte, på norsk «sjøboder». Se også etymologi i artikkel North Shields. Saltkoking ekspanderte som industri på 1400-tallet,[7] noe forurenset luften og de omliggende landet.

Skulpturen Spirit of South Shields (1998) av Irene Brown, symboliserer byens maritime kulturarv.

I 1644 under den engelske borgerkrigen ble byen og dens rojalistiske befestning etter en kamp erobret av parlamentarikernes skotske allierte, covenanterne.[8] Befestningen lå rett ved den tidligere romerske festningen. Også byen Newburn ble tatt. Disse angrepene ble utført for å støtte den pågående beleiringen av den langt bedre befestede Newcastle upon Tyne og for å ta kontroll over elven Tyne.

På 1800-tallet førte gruvedrift etter kull og produksjon av glass til voldsom vekst for byen. Befolkningen økte fra 12 000 i 1801 til rundt 75 000 på 1860-tallet ved arbeidsinnvandring fra Irland, Skottland og andre steder i England. Disse industriene spilte en avgjørende rolle i å skape rikdom både regionalt og nasjonalt. Ved Folkerepresentasjonsakten av 1832 fikk både South Shields og Gateshead begge egne medlemmer i parlamentet og ble borough, noe som innebar at skattene ble betalt til myndighetene fram til biskopen i Durham. Den raske befolkningsveksten førte til problemer innen de sanitære forhold, hvilket bidro til utbrudd av kolera og deretter til byggingen av Cleadon Water Tower for å bekjempe problemet. På 1850-tallet ble elven utviklet, gjort dypere og utbygget med to store moloer, North og South Piers, for å hindre at silt bygget seg opp i elveløpet. Skipsbygging, sammen med kullgruvedrift, som tidligere hadde vært et monopol for Newcastle, ble enda framtredende industri i byen, og med John Readhead & Sons Shipyard som det største.[9]

I løpet av den første verdenskrig bombet tyske Zeppelin-luftskip South Shields i 1916.[10] Under den andre verdenskrig ble byen gjentatte ganger utsatt fra angrep fra Nazi-Tysklands Luftwaffe. Det førte til store skader på industrien og mange av innbyggerne ble drept. Særskilt et tilfluktsrom ved markedsplassen ble de omkomne minnet med en steinmosaikk formet som det britiske flagg.

I løpet av 1900-tallet minsket kullindustrien og skipsbyggingen grunnet konkurranse fra mer kostnadseffektive steder i utlandet, særlig Polen og i Sørøst-Asia. På 2000-tallet har den lokale økonomien i hovedsak vært knyttet til havnen med reparasjoner av skip og til oljeindustrien i Nordsjøen. Detaljhandel, offentlig sektor, manufaktur og turismens økende betydning har ført til store kjøpesentra, utbedring av miljø og kystområdene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «South Shields (Tyne and Wear)», City Population
  2. ^ «Arbeia Roman Fort» Arkivert 16. juli 2017 hos Wayback Machine., Visit South Tyneside
  3. ^ a b «The finest Roman reconstructions in Britain», Arbeia Roman Fort
  4. ^ St Hilda's Church, South Shields; 54°59′47.25″N 1°26′15.81″W
  5. ^ «South Shields, Denmark Street, supposed Viking boat – Details»
  6. ^ «Remember When», Chronicle Live 7. mai 2014
  7. ^ «Leksikon:Saltkoking», Lokalhistoriewiki
  8. ^ «North East’s role in the Civil War» Arkivert 18. oktober 2015 hos Wayback Machine.. Shields Gazette 9. januar 2014.
  9. ^ «John Readhead and Sons», Grace's Guide
  10. ^ Henderson, Tony (3. februar 2015): «When war in the air came to the North East» Arkivert 26. mars 2016 hos Wayback Machine., The Journal

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) South Shields hos Wikivoyage

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=South_Shields&oldid=22545727»