Sosialt verdipapir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sosiale verdipapirer, også kalt sosiale effektkontrakter eller velferdsobligasjoner (engelsk: «Social impact bonds», «Pay for Success Bonds» eller «Social Benefit Bonds») er en flerårig resultatbasert kontrakt mellom det offentlige, private investorer og leverandører av sosiale programmer. I en sosial effektkontrakt finansierer private investorer et sosialt program som skal skape sosial verdi og samtidig føre til besparelser for det offentlige. Kontrakten definerer mål som programmet skal oppnå i løpet av kontraktsperioden. Investoren tilbakebetales av det offentlige kun dersom de forhåndsdefinerte målene nås. Sosiale effektkontrakter bidrar dermed til at myndighetene bare betaler for programmer som har effekt. Gjennom effektkontrakten kan myndighetene prøve ut nye løsninger på sosiale problemer uten å ta på seg risiko for å finansiere programmer som ikke virker[1]. For investorer gir effektkontraktene en mulighet til å oppnå en såkalt dobbel bunnlinje, der investeringen gir både finansiell og sosial avkastning. 

Foreløpig har sosiale effektkontrakter ikke blitt anvendt i Norge, men er i vekst i mange vestlige land.[2] Per februar 2017 er 74 prosjekter implementert i 18 land, inkludert Sverige, Finland, Tyskland og Belgia. Modellen har blitt brukt til å finansiere og samarbeide om løsninger innen blant annet sykefravær, kriminalomsorg, barnevern, integrering, eldreomsorg og frafall fra videregående.

Internasjonalt[rediger | rediger kilde]

Sosiale effektkontrakter ble først lansert i 2010 i Storbritannia under navnet ”Social Impact Bonds”.[3] Siden 2010 har mer en 74 sosiale effektkontrakter blitt implementert globalt, og minst 100 til er i utvikling. I Storbritannia uttalte nylig Rob Wilson, minister for sivilsamfunn, at regjeringen deres ønsker å skape et marked for sosiale effektkontrakter til en verdi av 1 milliard britiske pund.[4] Rob Wilson uttalte også at sosiale effektkontrakter kan revolusjonere måten sivilsamfunnsektoren finansieres på. I Portugal har myndighetene nå 100 millioner euro avsatt i et sosialt innovasjonsfond,[5] hvorav 15 millioner euro er øremerket ”betaling for resultater”, gjennom sosiale effekkontrakter. I USA opprettet man under Obama-administrasjonen et departement for sosial innovasjon, samt et sosialt innovasjonsfond. Fondet annonserte nylig en dobling av midler til 58 gjennomførbarhetsstudier for sosiale effektkontrakter[6]. I et land med svært polarisert politikk, regnes sosiale effektontrakter som en av få saker det er tverrpolitisk enighet om. Nyheter om utvidelsen av bruken av sosiale effektkontrakter i eksisterende land og nye land kommer med stadig kortere mellomrom. Nylig annonserte Finland[7] og Sverige[8] sine første sosiale effektkontrakter.

I Norge[rediger | rediger kilde]

Foreløpig har sosiale effektkontrakter ikke blitt anvendt i Norge, men det er voksende interesse blant myndigheter og investorer. Et enstemmig storting vedtok i 2015 at det skulle etableres et pilotprosjekt for å teste en sosial effektkontrakt (velferdsobligasjon) som finansieringsmodell. Kontrakten skal brukes til å forhindre tilbakefall blant unge kriminelle:[9][10]

Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres et pilotprosjekt med bruk av velferdsobligasjoner (SIB) som modell. Dette for å sikre bedre forebygging av og mindre tilbakefall til kriminalitet i aldersgruppen 18–30 år.

I Norge arbeider Velferdsfinans[død lenke] for å tilrettelegge for bruken og utbredelsen av sosiale effektkontrakter. Velferdsfinans har blant annet jobbet for å gjennomføre et pilotprosjekt med en sosial effektkontrakt med tidligere innsatte i Kristiansand.

Våren 2014 tok Unge Høyres landsstyre til orde for velferdsobligasjoner[11]. Konseptet oppleves av enkelte som kontroversielt i Norge.[12]

Regjeringen gjennomførte i 2018 en høring for å be om innspill til et regelverk for bruk av velferdsobligasjoner[13].

Eksempler på eksisterende prosjekter[rediger | rediger kilde]

Over hele verden lanseres det nye initiativ med sosiale effektkontrakter, Nedenfor er noen eksempler på eksisterende kontrakter og bruksområder:

Storbritannia[rediger | rediger kilde]

Den 18. mars 2010 annonserte statssekretær Jack Straw et seksårig pilotprosjekt med en sosial effektkontrakt som drives av Social Finance. Prosjektet innebærer at rundt 3000 fanger med soningstid på mindre enn 12 måneder fra Peterborough fengsel vil motta intensive oppfølging både under og etter soning. Finansiering fra private investorer vil brukes til å betale for tjenestene unvderveies i prosjektet. En ideell tredjepart med påviselige resultat fra arbeide med lovovertredere vil levere tjenestene. Hvis gjengangerkriminaliteten ikke reduseres med minst 7,5%, vil investorene ikke motta noen tilbakebetaling.[14][15]

En treårig sosial effektkontrakt ble i 2015 utstedt i Worcestershire i Storbritannia for å finansiere et sosialt program med hensikt å redusere sosial isolasjon og ensomhet blant eldre. Investorene i velferdsobligasjonen vil finansiere en rekke intervensjon er som: støttegrupper, gruppetrening og aktiviteter, informasjonsdeling, besøksvenn og psykologisk støtte til 3000 eldre (over 65år). Ensomhet og sosial isolasjon er gjennom en rekke studier koblet til blant annet depresjon, angst, økt sannsynlighet for Alzheimers, økt blodtrykk og redusert mobilitet. Ensomhet og isolasjon er også direkte knyttet til økt bruk av offentlige ressurser som fastlegebesøk, sykehusinnleggelser og behov for sykehjem. Det knyttes derfor store samfunnsøkonomiske besparelser til en reduksjon i ensomheten. Investorer vil bli tilbakebetalt basert på reduksjoner i ensomhet målt ved UCLA skala.[16]

Belgia[rediger | rediger kilde]

Belgias første sosiale effektkontrakt var ”Duo for a job” i 2010. ”Duo for a job” er et sosialt program i Brussel som kobler lokale pensjonister med unge arbeidsløse innvandrere. Som en ”duo” prøver de to over en periode på seks måneder å finne en jobb til den unge innvandreren. Den sosiale effektkontrakten vil tilføre 400 000 euro og utvide programmet til 320 flere arbeidsløse innvandrere over en periode på 3 år. Investorer vil motta tilbakebetaling fra myndighetene basert på antall arbeidsløse som får jobb.[17]

Canada[rediger | rediger kilde]

Canadas første sosiale effektkontrakt var ”The Saskatchewan Single Mothers SIB” i 2014. Den sosiale effektkontrakten finansierer støtte til utsatte alenemødre og forhindre fremtidige kostnader knyttet til utsatte familier, særlig ved å unngå fremtidig fosterhjemsomsorg. Investorer vil finansiere et kommunalt hjem til en gruppe alenemødre, hvor gruppen samtidig vil motta ulike typer kurs i oppdragelse, helse, livsstil, samt støtte til å finne arbeid. Investorer vil motta tilbakebetaling basert på antall barn som forblir i omsorgen til sine mødre fremfor fosterhjemsomsorg.[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Will social impact bonds solve society's most intractable problems?» - The Guardian
  2. ^ Social Finance UK Arkivert 31. mars 2015 hos Wayback Machine.
  3. ^ «Bond project aims to cut rate of reoffending». Financial Times. 
  4. ^ «'Social impact bond market could be worth £1bn', says minister». www.civilsociety.co.uk. Besøkt 4. juni 2017. 
  5. ^ «Portugal Inovação Social». Portugal Inovação Social (portugisisk). Besøkt 4. juni 2017. 
  6. ^ «Administration Nearly Doubles Number of “Pay for Success” Feasibility Studies». whitehouse.gov (engelsk). 19. april 2016. Besøkt 4. juni 2017. 
  7. ^ «Sitra and Me-säätiö launch first Social Impact Bond in Finland - Sitra». Sitra (engelsk). Besøkt 4. juni 2017. 
  8. ^ «Norrköpings kommun lanserar socialt utfallskontrakt – Sveriges första social impact bond - Norrköpings kommun». www.norrkoping.se (svensk). Besøkt 4. juni 2017. [død lenke]
  9. ^ «Meld. St. 12 (2014-2015), Innst. 305 S (2014-2015)». Stortinget. 13. februar 2008. Besøkt 2. juni 2017. 
  10. ^ «Ny finansieringsmodell skal gi bedre avkastning for samfunnsengasjerte investorer». INNOMAG. 17. oktober 2016. Besøkt 14. juni 2017. 
  11. ^ Unge Høyre: Ja til velferdsobliasjoner Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine.
  12. ^ «SIB - For kontroversielt for Norge?» Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine. DN Talent blogg
  13. ^ Arbeids-og sosialdepartementet (17. desember 2018). «Høring - regelverk for tilskudd til pilotprosjekt med bruk av velferdsobligasjoner». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 1. juli 2020. 
  14. ^ «Private backers fund scheme to cut prisoner reoffending». BBC News (engelsk). 10. september 2010. Besøkt 2. juni 2017. 
  15. ^ Chen, David W. (2. august 2012). «Goldman to Invest in New York City Jail Program». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 2. juni 2017. 
  16. ^ «Agenda item - Social Impact Bonds». 13. juli 2016. Besøkt 2. juni 2017. 
  17. ^ «Brussels: Migrant Uemployment | Centre for Social Impact Bonds». data.gov.uk (engelsk). Arkivert fra originalen 1. juli 2017. Besøkt 2. juni 2017. 
  18. ^ «Saskatchewan - Children at risk of care | Centre for Social Impact Bonds». data.gov.uk (engelsk). Arkivert fra originalen 11. juli 2015. Besøkt 2. juni 2017.