Sosialt entreprenørskap
Sosialt entreprenørskap er en form for entreprenørskap som handler om å bruke virkemidler fra forretningsverdenen for å bidra til å løse problemer som er knyttet til sosiale og samfunnsmessige forhold. Det legges gjerne til grunn av motivasjonen for slik virksomhet i hovedsak ikke er profittdrevet.[1]
Sosiale entreprenører finnes både i privat, offentlig og frivillig sektor. De kan jobbe innenfor etablerte bedrifter/organisasjoner eller være i prosessen med å etablere egen virksomhet. «En sosial entreprenør er essensielt en som har en innovativ løsning på et sosialt problem (for eksempel en forretningmodell for å hjelpe fattige). [...] Ideen bak sosialt entreprenørskap er at friske, forretnings-inspirerte ideer skal skape en ny driv i den sosiale sektoren (offentlig tjenester og veldedighet).»[2]
Sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører er viktige aktører som egentlig alltid har vært til stede i samfunnet, men det er først i senere tid at det er blitt vanlig å benytte fagterminologi rundt dette fenomenet. Sosialt entreprenørskap dreier seg ofte om å dyktiggjøre mennesker til å hjelpe seg selv. En sosial entreprenør som har fått mye omtale er fredsprisvinneren Muhammad Yunus, grunnleggeren av Grameen Bank som driver med mikrofinans. I Norge kan magasinet =Oslo trekkes fram som eksempel.
En organisasjon som bidrar til å bygge opp sosiale entreprenører er FERD Sosiale Entreprenører[3] .
Utdanningsinstitusjonene har i det siste fått et økt fokus på sosialt entreprenørskap. Universitetet i Oslo (UiO) har et eget studieprogram om emnet.[4]
Referanser [rediger]
- ^ Grimeland, Merete og Støwer, Tom Erik. Hva er sosialt entreprenørskap?
- ^ The Economist: Social innovation: Let's hear those ideas
- ^ Aftenposten: De nye løsningene
- ^ UiO: Informasjon om sosialt entreprenørkskap
- Paul Light 2008: The search for social entrepreneurship, Brookings Institution Press
- Jan-U. Sandal 2007: Sosial-entreprenøren : agent med rett til å endre, Kolofon forlag