Sortiport

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Festningen Orsoy fra ca. 1650. En ser broene til ravelinene.

En sortiport (fra fransk sortie, «utgang» og latin portus, «dør») er en port i en middelalderfestning. I enkelte sammenhenger brukes begrepene lønndør, bakdør eller sidedør. En sortiport kan dermed være en hemmelig utgang fra en festning. Porten kan benyttes til å bringe kurérer og forsyninger ut eller inn. Den kan også brukes for å la prominente personer rømme fra festningen.

I militær sammenheng brukes sortie om et utfall mot fienden. En sortiport gir mulighet for forsvarerne å komme frem foran festningen og gjøre et utfall mot beleirerne.[1] Dette for å forstyrre bygging av løpegraver, ødelegge eller erobre beleiringsutstyr eller forstyrre angriperne på annet vis. Etter et slikt utfall trekker en seg tilbake til festningen.

En sortiport blir anlagt slik at en om mulig ikke kommer under angrep umiddelbart utenfor porten, men kan bringe egne mannskaper ut i tilstrekkelig antall før et utfall.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Sortiport fra Citadellet og ut til Enveloppen IV på Fredriksten festning i Halden

Ved Fredrikstad festning er det tre porter som betegnes som sortiporter. Disse portene gir imidlertid ikke umiddelbar tilgang til forterrenget idet en må i båt for å krysse vollgraven og betegnelsen kan være noe misvisende. Disse portene gir en gjennomgang for kanoner og mannskaper gjennom øvre voll frem til festningens fossebre, den nedre vollen. Ganske vanlig er det også at en slik «sortiport» videreføres i en bro over til et forranliggende ravelin.

En sortiport i en vollfestning er gjerne en smal, mørk lang tunnel under øvre voll. En slike gjennomgang får gjerne tilnavnet «svarteporten».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Verneplan 2006, s. 107

Litteratur[rediger | rediger kilde]