Soppmarihøner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Soppmarihøner
Soppmarihøna Endomychus coccineus med to vinger eller lengdefurer på brystskjoldet. Foto: Magne Flåten
Soppmarihøna Endomychus coccineus med to vinger eller lengdefurer på brystskjoldet.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Endomychidae
Norsk(e) navn: Soppmarihøner
Hører til: Glans- og flatbiller, Cucujiformia, Polyphaga,
biller,
insekter
Antall arter: 1100, fem i Norge
Habitat: terrestrisk, i sopp
Utbredelse: alle verdensdeler
Delgrupper:

Soppmarihøner (Endomychidae) er en familie av biller som er nært beslektet med marihøner (Coccinellidae). Disse små til middelsstore billene kan grovt deles i to grupper. Den ene, som blant annet omfatter underfamilien soppmarihøner (Endomychinae) er middelsstore, glatte og gjerne kontrastrikt farget i svart og rødt. Den andre gruppen, som blant annet omfatter børstemarihøner (Mycetaeinae) og stokkmaurbiller (Leiestinae), er små, ensfarget rødbrune og ofte påfallende hårete. I alt blir disse billene gjerne delt inn i 12 underfamilier, fire av dem finnes i Norge med til sammen fem arter. Soppmarihønene lever, som navnet tyder på, på ulike slags sopp, for eksempel røyksopp og kjuker.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore (1 – 7,5 mm) biller, kroppsformen varierer fra nesten sirkelrund til ganske avlang. På farge er de vanligvis enten matt svarte, svarte og røde eller ensfarget rødbrune. Mange av de mindre artene har oversiden kledt med fine, lange, oppstående hår. Hodet er forholdsvis lite. Antennene varierer mye i lengde og er maksimalt så lange som resten av kroppen. Slekten Trochoideus har antenner som bare består av fire ledd, det ytterste leddet er svært og danner en stor kølle. De andre slektene har vanligvis 11-leddete antenner. Antennene kan være fortykket mot spissen uten en tydelig kølle, eller de kan ha en tydelig, 1-3 leddet kølle. Brystskjoldet (pronotum) hos de større artene er mer eller mindre firkantet, med sterkt framskytende framhjørner, hos de mindre artene er det gjerne mer avrundet. Det er vanligvis bredre enn langt, og varierer i bredde mellom mindre enn halvparten så bredt som dekkvingene og like bredt som dem. Hos de fleste artene er det to lengdefurer med roten av brystskjoldet. Dekkvingene varierer i form fra nesten sirkelrunde til ganske lange og smale. Hos enkelte tropiske arter (blant andre i slekten Cacodaemon) bærer de flere lange pigger. Beina er forholdsvis lange og kraftige, føttene er enten fire-leddet med et svært lite tredje ledd, eller tre-leddet. Larvene er ofte fargerike likesom de voksne billene. Soppmarihønene kan ligne på slektningene marihøner (Coccinellidae), men kan som oftest skilles fra disse på at de har lengre og ikke så tydelig klubbeformede antenner, og på brystskjoldets to lengdefurer.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Soppmarihønene lever av sopp av ulike slag. De kan finnes på kjuker, på ulike slags sopp-fruktlegemer, under barken på døde trær, mellom råtnende plantedeler og i tilknytning til maur.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Eumorphus sp. (Lycoperdininae

Kilder[rediger | rediger kilde]

Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.

Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om soppmarihøner, s. 314-315.

Nettsiden insectimages.org, med et stort bildegalleri av soppmarihøner: [1]

Commons Commons: Category:Endomychidae – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Endomychidae – detaljert artsinformasjon