Sophia Naturalization Act

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Loven gav Sophia av Hannover og hennes kjødelige etterkommere, «issue of her body», rett til engelsk statsborgerskap

Act for the Naturalization of the Most Excellent Princess Sophia, Electress and Duchess Dowager of Hanover, and the Issue of her Body var en lov vedtatt av Englands parlament i 1705.

Gjennom Act of Settlement var det i 1701 bestemt at kurfyrstinne Sophia av Hannover og hennes etterkommere hadde arverett til den britiske tronen.

Sophia, som var tysk, ble imidlertid ikke ansett som engelsk, og loven naturaliserte henne og «the issue of her body»[1] som engelske undersåtter. Naturalisering ble likevel begrenset til de av protestantisk tro.

En hvilken som helst etterkommer av Sophia kunne gjøre krav på å være «issue of her body» og kreve å bli naturalisert, altså få engelsk (senere britisk) statsborgerskap. Loven ble brukt etter annen verdenskrig da den tyske statsborgeren prins Ernst August IV av Hannover klarte å oppnå britisk statsborgerskap etter en omfattende rettssak. Prinsen var overhode for huset Hannover, eldste etterkommer etter kong Georg III av Storbritannia og gjorde dessuten gjorde krav på tittelen prins av Storbritannia som han hadde fått tildelt av kong Georg V av Storbritannia kort etter sin fødsel i 1914. I henhold til Titles Deprivation Act 1917 hadde han også rett til å få gjenopprettet den britiske tittelen hertug av Cumberland og Teviotdale og dermed få sete i Overhuset hvis han gav avkall på sine tyske titler, noe han likevel ikke gjorde.

Sophia Naturalization Act ble opphevet gjennom British Nationality Act 1948.

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Issue» er et arkaisk engelsk uttrykk for etterkommere, «issue of her body» betyr altså hennes kjødelige etterkommere.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]