Somerled

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Somerled eller Somairle mac Gillai Brigte (? – 1164) av både norrøn og gælisk herkomst var en hærfører og leder for øyene på den skotske vestkysten på 1100-tallet. Han erobret det norrøne kongedømmet Man, før han falt i et slag i Galloway på det skotske fastlandet.

Somairle mac Gillai Brigte er hans skotsk gæliske navn. I norrøne kilder kalles ham for Sumarlidi, i engelske for Somerled og en latinsk tekst benevner ham som Somerled Rex Insularum.

Somairle mac Gillai Brigte opptrer første gang i historiske krøniker i året 1140 som regulus, dvs. konge, av Cinn Tire (Kintyre) da han blir gift med Raghnailt (Ragnhild?), datter av kongen på Man. I året 1143 dør to konger; kong David I av Skottland og Amhlaibh (gælisk eller mansk for Olav) av Man. I forvirringen og uordenen som oppstår i vakuumet ser Somairle sin sjanse og angriper både Skottland og Man. På Man er det hans svoger Goraidh (mansk for Guorror eller Godfred) mac Amhlaibh som styrer.

De historiske detaljene er uklare, men historikerne mener at følgende hendelser er sannsynlige:

I 1156 ble Goraidh beseiret i et sjøslag mot Somairles 80 skip, og de to fiendene kom til fredsforhandlinger og delte øyene mellom seg i en avtale hvor Somairle stilte vilkårene. Goraidh beholdt øyene nord for Ardnamurchan mens Somairle overtok de øvrige.

To år senere kom Somairle tilbake til Man med 53 skip og beseiret Goraidh for andre gang. Goraidh måtte flykte og seilte helt til Norge. Somairle var nå hersker ved makt over Man og hans rike strakte seg fra Man i syd til Hebridene i nord og de ytre øyene i mellom.

Over tid hadde den norrøne og gæliske kulturen blitt sammenslått, og var nå forent under en hersker. På Galloway ble de kalt for Gall Gaidheal, bokstavelig for de fremmede gælere. Sannsynligvis tospråklige, både norrønt og gælisk, med det sistnevnte som førende språk. Deres makt var bygget på den norrøne kunnskap om skipsfart. Derimot truet nye farer fra øst. Stewartene kom langs vestkysten og etter hvert følte øyensynlig Somairle seg nødtvunget til å samle en hærstyrke og møte skottene. Somairle invaderte Stewartenes eget landområde ved Renfrew, hvor et stort slag ble utkjempet i 1164.

Det er lite håndfast som foreligger om slaget, men det er klart at Somairle ble drept, skjønt ingen detaljer finnes. I kjølvannet av hans død gikk hærstyrken i oppløsning og trakk seg tilbake.

En følge ved Somairles død var at flere hærførere i øyriket trådde fram, først og fremst fra to ætter; Somairles slektninger og slektningene til Goraidh mac Amhlaibh.

I løpet av 1100-tallet og 1200-tallet utviklet Norge seg i tiden etter borgerkrigen til et sentralisert kongedømme av europeisk modell. Det skjedde derimot ikke på de skotske øynene, som også lå for langt unna til at Norge kunne ha tilsvarende sentralstyring der som hjemme. De ytre øyene ble derfor absorbert av Skottland, men områdenes lojalitet til skottenes konge forble perifer og preget av motstridende følelser i flere århundrer.

Somairles ettermæle ble at han var den som først overvant den norrøne styringen på den skotske vestkysten, inkludert Man, og var dermed begynnelsen på den utvikling at norrøn kultur og språk svant hen og befolkningen ble absorbert i den gæliske.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Stiùbhart, Domhnall Uilleam, Rìoghachd nan Eilean (Clò Hallaig, 2005)
  • MacPhee, Kathleen, Somerled: Hammer of the Norse (NWP, 2004)
  • Williams, Ronald, The Lords of the Isles (Chatto & Windus, 1997)