Somdalen
| Somdalen | |||
|---|---|---|---|
| Somdalsgårdene | |||
 Somdalsgårdene sett fra brinken av Sommamoen | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Buskerud | ||
| Landskap | Ytre Ådal | ||
| Prestegjeld | Ådal prestegjeld | ||
| Kommune | Ringerike | ||
| Status | dalføre | ||
| Regionsenter | Hallingby | ||
| Innbyggernavn | somdøler, ådølinger | ||
| Oppkalt etter | elva Somma | ||
 Somdalen 60°18′30″N 10°10′39″Ø | |||
Somdalen (gnr. 275) er både en gammel matrikkelgård, et lite dalføre og i er ei lita grend i Ytre Ådal, i Ringerike kommune. Opphavet til navnet på dalen og den gamle storgården er Somma, ei cirka 8,2 km lang sideelv til Ådalselva.
Ådal ble skilt ut fra Norderhov herredskommune og var egen kommune i årene 1857–1964. Somdalen da hadde gnr. 5 i kommunen. Fra 1. januar 1964 ble Ådal og de tidligere herredskommunene Hole, Tyristrand, og Norderhov, samt bykommunen Hønefoss slått sammen i den nye storkommunen Ringerike, mange eiendommer fikk nye gårdsnummer. Hole forlot imidlertid storkommunen i 1977 og ble selvstendig igjen.
Somdalsgårdene[rediger | rediger kilde]
Den gamle storgården Somdalen er for lengst delt, så i dag snakker man helst om Somdalsgårdene i flertall. I så måte eksisterer begrepet i kraft av de fire storgårdene Nordre Somdalen (gnr. 275/1) med et areal på cirka 2 615,3 daa, Østre Somdalen (gnr. 275/2) med et areal på cirka 4 904,5 daa, Midtre Somdalen (gnr. 275/3) med et areal på cirka 1 882,5 daa, Søre Somdalen (gnr. 275/4) med et areal på cirka 2 074,3 daa, samt det noe mindre bruket Somdalsbråten (gnr. 275/18) med et areal på cirka 414,57 daa. I tillegg finnes flere småbruk i grenda, en del eneboliger og enda flere hytter.
Somdalssetra[rediger | rediger kilde]
Innpå Somdalsåsen, nord for Tverrbekken og sør og øst for Breitjern, ligger Somdalssetra, mellom de to tjernene Nordre- og Søre Seteputt, eller Somdalen seterskog (gnr. 275/27) som eiendommen egentlig heter. Setra utgjør et areal på cirka 4 790,3 daa, som strekker seg fra Simarudkollen i sørvest nord til Sagfossen i Somma i nordvest, nordøstover fra Simarudkollen til grensen mot Jevnaker kommune ved Toputtane i sørøst, og nordøstover fra Sagfossen til grensen mot Jevnaker kommune øst for Langtjernåsen i nordøst. Dette er mindre enn 1,5 km vest for Vestre Halvorsbølesetra i Jevnaker kommune.
Somma og grensene[rediger | rediger kilde]
Somdalsgårdene grenser i sør mot matrikkelgårdene Hval (gnr. 274/1) og i nord mot Østre Bergsund (276/1). Dalen ligger for det meste øst for europavei 16 gjennom Ådal mot Valdres, mellom tettstedet Hallingby og Bergsund. Somma drenerer gjennom dalen, fra den dannes ved utløpet av Samsjøen og til den renner sammen med Ådalselva (Begna) et parhundre meter sør for småbruket Odda (gnr. 275/22), som ligger på moen lengst sør i Somdalen. Rett etter avkjøringen til Oddaveien vest for europaveien, ligger også Somdalen grendehus. Grendehuset er synonymt med tidligere Somdalen skole. Skolebygget sto klart i 1888, men da Hallingby skole sto ferdig i 1955 ble skolen nedlagt.[1]
Avkjøring til Somdalsgårdene og det meste av boligbebyggelsen går via Samsjøveien østover fra E16 på Sommamoen. Somdalsgårdene og noen av småbrukene kan også nås via Tørrhardsveien (avkjøring mot øst sør for Somma) og den navnløse gårdsveien inn til Søre- Nordre- og Østre Somdalen rett etter man passerer over Somma fra sør.
Kulturminner[rediger | rediger kilde]
På brinken av Sommamoen, like nord for Somdalsgårdene og østover langs Samsjøveien like etter avkjøringen fra europaveien, ligger det et gravfelt på sørsiden av veien med ni rundhauger, datert til jernalderen. Alle klart markerte og de fleste har tydelig fotgrøft. Gravfeltet ble påvist av Nils Sundhus Somdalen, vernet 19. juni 1968 og kontrollregistert i 2015. Noen meter foran de vestre haugene ligger det en annen sirkulær haug, men status og datering for denne lokaliteten er uavklart. Haugen måler cirka 8 (øst–vest) x 10 m (nord–sør) og er cirka 1 m høy. Litt lenger øst i Samsjøveien, like etter innkjøringen til Midtre Somdalen, ligger det et gravfelt med tre rundhauger, alle fra jernalderen og med samme vernedato som det første. Enda et lite gravfelt ligger like bortenfor, ved Samsjøveien 27 og 29, men disse haugene ble fjernet i 1967. Begge var imidlertid datert til jernalderen. Like sør for det sletta gravfeltet ligger enda et lite gravfelt med to rundhauger fra jernalderen. Dette ble påvist av Erik Gundhus og vernet samtidig med de andre feltene. Like sør for dette ligger nok et lite gravfelt fra jernalderen. Dette har tre hauger, hvorav to rundhauger og én rund med steinsetning av rundkamp. I dag er det 11 rundkampsteiner i ringen, men man antar at det har vært så mange som 15. På grunn av steinsetning kalles dette gravminnet «Kjemperingen».
Se også[rediger | rediger kilde]
- Fjellbråtakollen, et forsvarsverk fra jernalderen (bygdeborg) på en kolle nær toppen av Somdalskollen
- Somdalskollen
- Sommamoen
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Per-Erik Berge (2014) Da klokka klang. Ringerike Blad, 25.10.14. Besøkt 2022-07-28
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) «Somdalen - R2, Gravfelt med 9 rundhauger». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Somdalen - Haug ubestemt, Haug/Groplokalitet - ubestemt». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Somdalen - R1, Gravfelt med 3 rundhauger». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Somdalen - X1, Gravfelt med 2 rundhauger, slettet i 1967». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Somdalen - R2, Gravfelt med 2 rundhauger». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Somdalen - Kjemperingen, Gravfelt med 2 rundhauger og 1 steinsatt haug». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.