Somali (katt)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Somali
revkatt, langhåret abyssiner
Somali
Opprinnelse: USA USA
Karakter: Eksotisk katterase. Blir ofte sammenlignet med rev, hare, ekorn og/eller gaupe.
Vekt: 2,5-5 kg
Andre katteraser
Liste over katteraser

Somalikatten er en lang, slank og grasiøs katt som har en semilanghåret pels, og er søskenrasen til abyssineren. Deres utseende er eksotisk og nydelig på samme tid.

Somalien er vanligvis gylden brun/aprikos med svart ticking blandet i pelsen på ryggen, noe som gir det fantastiske utseendet. Ansiktet har en brun/aprikos grunnfarge med markerte deler av både sort og lysere toner. Rundt øynene og under haken er de ofte lysere enn andre steder, mens de har en formet “M” i pannen samt streker på undersiden og på siden av øynene. De har en sort markert våtkant rundt øynene, også kalt eyeliner. Noen har også tufser på ørene.

Kroppen til en Somali skal være slank, muskuløs og akrobatiske med tilsvarende ben som er lange og elegante. Halen er også ønsket at skal være i en viss lengde. Halen er i tillegg bustette og fluffy, slik som reven, og gjerne har de en flott krage i tillegg.

Bak på bena til en Somali finner du det vi kaller støvler og bukser. Støvler betyr at den har sorte heler og bukser vil si at har en fyldig pels bak.

Temprament[rediger | rediger kilde]

En Somali er kjent for å ha et godt lynne. De har ofte en mildere tone når de prater, de er oppmerksomme, reflekterte og alltid til stede i livet til sine trofaste eiere. Som abyssineren er somalikatten sterk og utholdende. Den misliker innesperring, er selvstendig og krever bevegelsesfrihet. Likevel vil den lett tilpasse seg et inneliv dersom den har plass nok. Somalikatter får ikke så mange unger i hvert kull,gjennomsnittskullet er 3 eller 4, flest hanner.

Farge og ticking[rediger | rediger kilde]

[1]Ticket pels betyr at hvert enkelt pelshår har flere bånd med farge. For den viltfargede betyr det svart tupp, så brunt, svart, brunt osv. 2 – 3 fargebånd eller flere foreskriver FIFes standard for begge rasene. Somali kan ha flere, siden pelshårene er lengre. Ticking er regnet som et av kattens grunnmønstre og dominerer over andre mønstre som tigré, spotter og klassisk tabby. Genet er dominant og medfører at pelshårene brytes opp i fargestriper.

Fargen og tickingen utvikler seg svært sent. En tommelfinger-regel er: jo «svartere» kattunge er, jo bedre vil fargen og tickingen bli. Pelsen får ikke den fullstendige vilt- eller rød-fargen før katten er 8-9 måneder gammel, og den fulle tickingen og kroppsutviklingen kommer ikke før ca. etter 18 måneder. Så en oppdretter må være ekstra tålmodig og forutseende når han skal skille mellom de som er egnet for avl og utstilling ,og de som bare bør være kjæledyr.

Somalikattens særpreg[rediger | rediger kilde]

Somalikattens appell ligger i dens «ville» utseende. Abyssineren ser også «vill» ut, men på en annen måte. Abyssinerens slanke form kan føre tanken hen på papyrus-sumper og tempelruiner – det Afrika der dens forfedre sannsynligvis levde og jaktet før den ble ført til England. Men den rufsete Somalikatten lar oss fornemme noe helt annet – dype furuskoger, tømmer, nordlys og snø. Sannsynligvis er dette ikke bare drøm og fantasi. Bunny-katten sies å minne om en krysning mellom en forvillet huskatt og den lille villkatten som hører hjemme i England og Europa, nemlig Felis silvestris silvestris. Hvis Bunny-katten var en slik krysning, mellom tam og vill, og Somalikatten delvis kan spores tilbake til Bunny-katten, ja, da ... da har Somalikatten faktisk noe av det «ville» i seg. I alle fall har Somalikatten ofte stor appell til folk som gjerne vil ha eksotiske kattedyr, men som innser at dette vil være upraktisk. Den rolige Somalikatten gir muligheten til å ha en gaupe i dagligstuen, uten samtidig å få problemer med temperamentet.

Helse[rediger | rediger kilde]

Somalikatten har ingen spesielle helseproblemer eller medfødte defekter. Stell av pelsen byr ikke på problemer, den holder seg praktisk talt uten floker. Alt som trengs er et strøk med stålkammen baktil og ved bena der pelsen kan filtre seg litt.

Når det gjelder forberedelse til utstilling, har oppdretterne noe forskjellig oppfatning. Selv etter et bad har den myke pelsen lett for å dele seg, særlig på brystet. Noen oppdrettere bruker pudder for å unngå dette og grer pelsen. Andre igjen liker det litt rufsete utseende og synes at pudder demper fargen.

Den typen sjampo en anvender ved vasking, kan også være et problem. Somali-oppdrettere har ærfart at noen typer bleker fargen atskillig. Dette gjelder særlig shampo som er beregnet for mennesker, også baby-sjampo. Noen bruker derfor spesiell kattesjampo som gir rød pels ekstra glød. Andre bader katten flere dager før utstillingen, slik at de naturlige oljene i pelsen får tid til å gjøre sin virkning i pelsen.

Når det gjelder mat, kan somalikatten ha abyssinerens ømfintlige mage. Somalioppdretterne er spesielt forsiktige med plutselige forandringer i kosten.

Den myke somalipelsen og fargen er svært ømfintlig for tørke, så det er særlig viktig at katten blir holdt fri for parasitter og at den får nok fett i maten.

Farger[rediger | rediger kilde]

Somali og abyssiner er godkjente i 8 fargevarianter, 4 i den såkalte ”normalfargede” serien; viltfarget (n), sorrel (o), blå (a) og fawn (p) og 4 i sølv; sortsølv (ns), sorrelsølv (os), blåsølv (as) og fawnsølv (ps).

Søskenraser[rediger | rediger kilde]

[2]Abyssiner og somali er søskenraser og kan pares med hverandre. Abyssineravkom etter somalilinjer får betegnelsen ”somalivariant” på stamtavlen. Dette er en opplysning til de som ikke ønsker å introdusere langhårsgenet i sine linjer. En slik abyssiner er en fullverdig abyssiner med like konkurranserettigheter på utstillinger som abyssinere uten langhårsanlegg.

Abyssiner variant - abyssiner med langhårsgen[rediger | rediger kilde]

[3]Mange varianter er lekre utstillingsdyr med tufser på ørene og dyp grunnfarge, begge deler en arv fra somalilinjene. Noen varianter kan ha ubetydelige tabbymarkeringer på innsiden av forbena og ganske tydelig halsbånd – dette kan trekke noe ned i utstillingssammenheng. Variantene er uvurderlige i somaliavlen. Somalien er en forholdsvis ung rase i motsetning til abyssiner som regnes blant de eldste. De første kattene kom til Norge i 1981, importert av Kate Reinert (Sanddrop’s). Hun gjorde en imponerende innsats ved å importere flere katter fra USA og drive bevisst avl for å øke antallet somali i Norden. Dessverre førte dette også til en svært tett innavl som vi sliter litt med i dag. Det er derfor uhyre viktig at man stadig parer abyssiner med somali for å skape flere mulige linjer og selvsagt også for å beholde korrekt type på somalien.

Historie[rediger | rediger kilde]

[4]Somaliens historie er nært knyttet til abyssinerens. Det recessive langhårsgenet har eksistert i mange abyssinerlinjer antakelig helt fra rasens tidlige barndom i England, men kattunger med lang pels ble enten solgt som irregulære abyssinere og ikke-utstillingskatter, mens andre trolig kan ha vært brukt videre i avl ”bak lukkede dører”. Erfarne oppdrettere må ha oppdaget at de langhårede ville gi kattunger med den etterlengtede plysjpelsen som var svært attraktiv på abyssineren. Langhårsgenet fulgte selvsagt med katter som ble eksportert til Amerika. I 1967 ble genet for alvor oppdaget og amerikanerne startet et møysommelig arbeid for å finne fram til mulige langhårsbærere. De lykkes med sitt arbeid og klarte gjennom 1970 og –80 årene å bygge opp en flott stamme med somalikatter, og rasen ble etter hvert godkjent i CFA. Abyssineren har sitt navn fra sitt opprinnelsesland. Etiopia (tidl. Abyssinia) grenser til Somalia og derav har vi navnet somali på den ”langhårede abyssineren”. Rasen ble etter hvert meget populær og den første som importerte rasen til Europa var, Jutta Broisch fra Tyskland, som fikk en hunn og en hann fra Amerika i 1977. Etter hvert ble rasen også godkjent i FIFe. I 1981 kom den første somali til Norge til oppdretter Kate Reinert med stamnavnet Sanddrop's. Den flotte hannkatten Foxtails Big Sky (oppdrettet av amerikanske Patricia Nell Warren) var en sensasjon, han vant mange beste-titler og ble også Årets Katt 1984. Til å begynne med hadde abyssiner og somali litt forskjellig standard i FIFe, og somali konkurrerte sammen med semilanghårskattene i kategori II på utstillinger. Dette førte dessverre til at rasen etter hvert utviklet seg mot en større og tyngre katt enn abyssineren med vektlegging på stor pels. I 1990 endret FIFe dette og ga begge rasene helt identisk standard.

Standard, utstilling[rediger | rediger kilde]

  • Hodet: er kileformet og i middels størrelse med bred panne og god rund topp. Konturene er myke og behagelige. I profil viser hodet en myk linje med verken stopp eller rett nese. Nesen er middelslang. Haken er fast og velutviklet. Nesepartiet må ikke være for spisst. En svak inbøyning bak værhårene er ønskelig, men en ”knepet” nese er feil. Har hørt dommere si at den har ”a smiling face”.
  • Ørene: er relativt store og åpne i basen. De skal ha en aning avrundet spiss. Tufser på spissen er ønskelig. Ørene skal være bredt ansatt og lyttende (alert).
  • Øynene: skal være store og mandelformede, samt sitte bredt i fra hverandre. De skal være strålende og uttrykksfulle. Farger: grønne eller gule. Ren klar intens farge og konturlinjer i tikkingens farge.
  • Halsen: skal være grasiøs.
  • Kroppen: skal ha middels størrelse og lengde. Den er fast, smidig og lett å ta tak i og også muskuløs.
  • Bena: skal være senete, smale og høye, samt i proporsjon til kroppen. Potene skal være små og ovale.
  • Halen: skal være ganske lang og avsmalende, bred ved basen. Somalien skal i tillegg ha en velpelset hale.
  • Pelsen: Abyssiner: kort, glatt og tettliggende. To eller tre bånd på hvert hårstrå med den mørkere fargen på spissen ytterst. Somali: ekstremt fine hårstrå og meget tett. Jo tettere pels jo bedre. Strukturen skal være meget myk. Middelslang pels foran skuldrene på brystet, og noe kortere over skuldrene. Det er et ekstra pluss til de katter som har en velutviklet krage og ”knebukser”. To eller tre (gjerne flere!) bånd på hvert hårstrå og med den mørkere fargen på spissen ytterst. Tikkingen kommer langsomt og pelsen er ikke ferdigutviklet før ved 2 årsalder. Det skal tas hensyn til dette ved bedømning av kattunger og unge katter.
  • Anemerkinger: Hvitt tolereres kun på haken og under neseborene.

Poengskala, utstilling[rediger | rediger kilde]

Poengskala for Somali og Abyssiner:

Kropp 20

Hode 15

Øyne 10

Pels 50

Kondisjon 5

Total 100

Somaliformidling[rediger | rediger kilde]

Det finnes en egen side hvor norske somalioppdrettere legger ut informasjon om nytt i deres katteri: www.somalikatt.com

Det er en informasjonsside om kattunger til salgs, omplassering med mer. Her kommer du i kontakt med flere oppdrettere.

Referanser[rediger | rediger kilde]