Solveig Bergslien
| Solveig Bergslien | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. jan. 1919 | ||
| Død | 25. nov. 1943 (24 år) | ||
Solveig Bergslien (født 4. januar 1919, død 25. november 1943) arbeidet ved Stavanger politikammers kriminalavdeling under krigen. Før krigen kom til Norge visste hun hva nazismen hadde skapt av terror i Tyskland, og det var derfor naturlig for henne å delta i motstandskampen mot nazistene.[1] Bergslien deltok i motstanden mot tyskerne ved å gi opplysninger til motstandsbevegelsen. Hun fikk mange oppgaver som var farlige og risikofylte og den 21. november 1943 ble hun arrestert av Gestapo. Fire dager senere ble hun funnet død i cellen, og selv om det første ryktet gikk ut på at hun hadde blitt pint til døde av Gestapo, ble senere to ulike årsaker angitt. Den ene er at hun skal tatt sitt eget liv ved hengning blant annet på grunn av frykt for å røpe motstandsfolk, mens den andre ifølge en rapport avlagt til britisk etterretning i London skal ha vært at hun ikke døde av kvelning.[2] Bergsliens død gjorde inntrykk, også på tyskerne. De tillot en vanlig begravelse og flere tusen mennesker fulgte Solveig Bergslien til kirkegården.
I 1958 fikk Solveig Bergslien en gate oppkalt etter seg i Stavanger, Solveig Bergsliens gate som ligger på Saxemarka.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Sveri, Elisabeth (1991). Kvinner i norsk motstandsbevegelse 1940-1945. [Oslo]: Norges hjemmefrontmuseum. ISBN 8291107017.
- ^ «Kvinnen som lurte Gestapo» Arkivert 21. august 2010 hos Wayback Machine., artikkel i Stavanger Aftenblad om Solveig Bergslien (besøkt 3. september 2012)]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- erlingjensen.net om Solveig Bergslien
- «Kvinnen som lurte Gestapo», artikkel i Stavanger Aftenblad om Solveig Bergslien