Solsystem
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et solsystem (eller planetsystem) består av planeter og andre himmellegemer (for eksempel asteroider) som kretser i bane rundt en sentral stjerne. Denne utgjør kjernen i solsystemet.
Innhold |
[rediger] Vårt solsystem
Vår egen planet, jorden (tellus), inngår i et planetsystem med stjernen solen i sentrum. Dette kalles ofte bare solsystemet. Solsystemet er en del av galaksen Melkeveien, og ligger omtrent 25 000–28 000 lysår fra galaksens sentrum. Solsystemet kretser rundt Melkeveiens sentrum med en fart på omtrent 220 km/s, og bruker 226 millioner år på ett omløp.
Vårt eget solsystem utgjøres av solen, åtte kjente planeter, over hundre kjente måner og titusenvis av mindre himmellegemer som asteroider, kometer (fra bl.a. Oorts sky) og Kuiper-legemer.
[rediger] Oppdagelse og utforskning
I tusener av år la ikke menneskeheten, med noen få hederlige unntak, merke til solsystemet. De fem planetene Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn kan alle ses med det blotte øye fra jorda, men deres natur som planeter ble ikke kjent før langt senere. Den alminnelige oppfatningen var lenge at jorden var plassert i sentrum for universet, og at denne var kategoisk forskjellig fra gudommelige eller eteriske objekter som beveget seg over himmelen. Selv om den indiske matematikeren og astronomen Aryabhata og den greske filosofen Aristarkhos hadde spekulert i en heliosentrisk oppstilling av kosmos, var Nikolaus Kopernikus den første som utviklet et matematisk forutsigbart heliosentrisk system. Hans etterfølgere i det 17. århundre, Galileo Galilei, Johannes Kepler og Isaac Newton, utviklet en forståelse av fysikken som ledet til en gradvis aksept av ideen at Jorden beveger seg rundt solen, og at planetene er underlagt de samme fysiske lovene som jorden er underlagt. I nyere tid har dette ledet til undersøkelser av geologiske fenomener som fjell og krater sesongavhengige metreologiske fenomener som skyer, sandstormer og iskapper på andre planeter.
[rediger] Struktur
Hovedobjektet i solsystemet er solen, en stjerne som utgjør 99,86 % av solsystemets kjente masse, og dominerende gravitasjonsmessig. [1] Jupiter og saturn, de to største objektene i bane i solsystemet, står for over 90 % av den gjenstående massen.
De fleste store objekter som går i bane rundt solen ligger i nærheten av helningen jordens bane har i forhold til solen, også kjent som ekliptikken. Planetene ligger nært opp mot ekliptikken, mens kometer og Kuiper-beltet innehar en betydelig større vinkel på banen.
[rediger] Planetene (innerst til ytterst)
- Merkur er den nærmeste planeten til solen og den minste i vårt solsystem. Under halvparten av Merkurs overflate er kartlagt.
- Venus er solens nest nærmeste planet og vår nærmeste nabo. Venus kalles gjerne «jordens tvilling-planet» på grunn av dens likhet i størrelse og sammensetning. Venus og jorden ble dannet av den samme støvskyen for ca. 4,6 milliarder år siden.
- Jorden er er den tredje planeten i solsystemet. Jorden er det eneste hjem for levende organismer vi har kjennskap til. 71 % av jordens overflate er dekket av vann. Dette regnes som hovedårsaken til at livet oppsto på jorden.
- Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem. Den røde planeten er vår andre nabo, og to ubemannede romsonder, Mars Express og Spirit, er på besøk for å samle inn støvpartikler fra planetens faste overflate.
- Jupiter er den største planeten i vårt solsystem og den femte i rekken regnet fra solen og utover. Jupiter har, på grunn av sin store masse, utviklet seg til å bli en gassplanet. Bare den lille kjernen av jern er fast.
- Saturn er den sjette planeten og den nest største i solsystemet. Saturn er, som Jupiter, en gassplanet med en liten fast kjerne. Saturn skiller seg derimot ut med sine kjente ringer.
- Uranus er planet nummer syv i vårt solsystem og, som Jupiter og Saturn, en stor gassplanet. Uranus består derimot ikke av en metallkjerne, men av stein og is og selvfølgelig gass. Uranus skiller seg også ut ved at dens magnetiske poler står 60° på skrå i forhold til planetens rotasjonsakse.
- Neptun er den åttende i rekken av planeter i solsystemet. Neptun har, i likhet med Uranus, ringer. Neptun har to mørke stormflekker, den ene på størrelse med jorden. Neptun er en veldig kald planet, med gjennomsnittstemperatur på ca -223 °C.
Alle de åtte kjente planetene har i vitenskap fått navn etter guder fra romersk mytologi; jorden kalles i den forbindelse Tellus, etter gudinnen Tellus.
[rediger] Andre større himmellegemer
- Pluto var lenge regnet som den niende planeten fra solen og den minste i vårt solsystem. En av Plutos tre måner, Charon, er så stor at de sammen ofte ble betegnet som en «dobbelplanet», men Pluto mistet sin status som planet 24. august 2006. Pluto regnes nå som en av solsystemets tre dvergplaneter.
- Ceres ble ved samme anledning tildelt status som dvergplanet etter å ha vært klassifisert som asteroide i 150 år. Ceres befinner seg i asteroidebeltet, mellom Mars og Jupiter, og er reisemålet for den planlagte ekspedisjonen Dawn med forventet ankomst i februar 2015.
- Eris er det største himmellegemet som er oppdaget utenfor de åtte innerste planetene, og er altså større enn Pluto. Inntil den fikk sitt offisielle navn 13. september 2006, hadde Eris den midlertidig astronomiske betegnelsen 2003 UB313 og var dessuten kjent under kallenavnet Xena etter en krigerprinsesse fra en fjernsynsserie. I oktober 2005 oppdaget man også at Eris har en måne, som man brukte for å beregne Eris' masse. Denne ble navngitt Dysnomia.
[rediger] Referanser
- ^ M Woolfson (2000). «The origin and evolution of the solar system». Astronomy & Geophysics 41: 1.12. DOI:10.1046/j.1468-4004.2000.00012.x.
[rediger] Eksterne lenker
Denne astronomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
