Solsypress

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Solsypress
Nomenklatur
Chamaecyparis obtusa
Siebold & Zucc. Endl.
Populærnavn
Solsypress
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseNakenfrøede planter
OrdenBartrær
FamilieSypressfamilien
SlektChamaecyparis
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

NT — Nær truet

Økologi
Habitat: blandingsskog
Utbredelse: Japan

Solsypress (Chamaecyparis obtusa, japansk 檜 eller 桧 – hinoki) er et bartre innenfor dvergsypresslekten i sypressfamilien (Cupressaceae). Den vokser bare i det sentrale Japan på øyen Honshū. Treet er giftig.

Den har en 40 meter høy, mulig underart eller variant i 1 300–2 800 meters høyde på TaiwanChamaecyparis taiwanensis – som kalles «Taiwan Cypress» (臺灣扁柏, eller forenklet 台湾扁柏 tái wān biǎn bǎi) og dermed lett kan forveksles med virkelig taiwansypress (Chamaecyparis formosiensis), som den også likner på. Forskjellen er at Chamaecyparis formosensis mangler tydelige hvite stomatabånd under skjellbladene, som snarere er grønne på begge sider. Chamaecyparis taiwanensis har hvite stomatabånd, og forøvrig spisse ender på de grønne skjellbladene – ikke runde bladender slik solsypress har. Taiwanske forskere har en tendens til å anse C. taiwanensis som en egen art.

Karaktertrekk[rediger | rediger kilde]

Solsypress blir 20–35 meter høy, og kjennes på den rødbrune, trevlaktige barken, grenene som ligger flatt horisontalt, stammen er inntil 1 meter diameter. Den har flate, vifteaktige bladskudd på 2–4 mm, som sitter parvis og er skjellaktige med ett stomatabånd under. Den nært beslektede nålesypress (Chamaecyparis pisifera) ved at nålesypress har mindre kongler, og spissede ender på skjellbladene, mens solsypress har avrundede skjellblader uten spiss.

Unge skudd har mer nålaktige blader, inntil 8 mm lange. De ovale frøkonglene modner og blir 7–12 mm brede. De åtte til tolv skjellene på konglen er parvis satt, og modnes om høsten. Den svært like arten taiwansypressTaiwan har mindre kongler med bare seks til ti mindre skjell.

Hele treet er giftig. Arten er sårbar for utryddelse på grunn av hogst for bruk i bygging av templer, bordtennis-racketblad og møbler i Japan. Osakaslottet er i stor grad bygd med denne arten, likeså templene Horyu-ji og Ise-jingū. Trevirket er lyst rosabrunt og lukter svakt av sitron, og motstår forråtnelse godt. Det finnes mange kultivarer, så sikker identifisering av arten er ikke alltid lett.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Undersiden av skjellbladene, med tydelige hvite stomatabånd.