Solsida

Vegskilt som peker mot Baksidevegen i Ottadalen.

Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Solsida - i formene Solsida eller Solsiden - er en betegnelse som brukes i flere norske dalfører, spesielt i områdene rundt Gudbrandsdalen og ikke minst i Ottadalen som går i retning øst - vest. Betegnelsen angir den siden av dalen som får mest sol, altså den siden som ligger på nordsiden av dalen og vender sørover. Den andre siden av dalen kalles baksida. Gårdene på solsida var i de fleste tilfelle å foretrekke lokalklimatisk. Det er også verdt å merke seg at de eldste gårdstuna ligger midt i dalsida og der går den gamle hovedveien fra tun til tun. Nede i dalbunnen, der hovedveien gjerne går i dag, var det kaldere og dårlige grunnforhold.

Veien langs solsida av dalen kalles ofte Solsidevegen i ulike varianter. For eksempel heter veien på solsida i Skjåk dels Nordberg solside, dels Skjåk solside Fylkesveg 2646. Sistnevnte er et navn som brukes i flere norske dalfører, spesielt i områdene rundt Gudbrandsdalen. Betegnelsen angir den vegen som går på solsida av dalen, det vil si den siden av dalen som får mest sol. Ettersom de fleste gårder ligger på solsida av en dal, er Solsidevegen normalt også hovedvegen gjennom dalen. Solsidevegen var derfor normalt en høyere standard enn baksidevegen. I vår tid, etter bygging av ny vei for gjennomgangstrafikken, er dette ofte blitt omvendt. Det var mindre konfliktfylt å bygge ny vei på baksida.

Også i byer brukes betegnelsen Solsiden, f.eks. i Risør hvor havna ligger i retning øst-vest og skaper en side med sol og en side med mer skygge, særlig i lav vintersol.

I overført betydning betegner «solsiden», mer generelt, de høyere sosiale lag; de økoniomisk vellykkede. «Livet på solsiden»: Livet som rik.^{[trenger referanse]}