Solmølle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Crookes Radiometer

En Solmølle også kjent som lysmølle eller Crookes radiometer består av en luftett glasskule med lavt trykk. Rotoren består vanligvis av fire blader med en sort og en hvit side og er opplagret på en nål. Bladene roterer når de belyses, med synlig eller infrarødt lys (varmestråling). Hatigheten øker med lysintensiteten og gir et mål på denne.

Radiometeret ble oppfunnet i 1873 av kjemikeren Sir William Crookes som et resultat av andre kjemiske forsøk. Han utførte vektforsøk i en lavtrykksklokke for å beskytte følsomme målinger mot luftbevegelser, og la merke til at disse ble påvirket av sollyset. Under undersøkelsene av denne påvirkningen konstruerte han solmøllen.

Crooke trodde selv at det er lystrykket (fotonenes begelsesmengde) som driver møllen, og denne feilen gjengis stadig i beskrivelser, men dette ville ført til at møllen roterte med den sorte siden først. Det ble senenere feilaktig antatt at oppvarmingen av luften nær overflaten av bladet gir molekylær termisk bevegelse som skaper denne rotasjonen. Den riktige forklaringen, beskrevet av Maxwell i 1879 er basert på termiske effekter langs kanten av bladet. Gassmolekylene har forskjellig hastighet på kald og varm side som gir opphav til krefter langs kanten som gir kryp av gassmolekyler fra kald til varm side og kraft til rotasjon av bladene.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]