Soligalitsj

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Soligalitsj (russisk: Солига́лич) er en by i Kostroma oblast i Russland. Byen ligger på høyre bredd av elva Kostroma, rundt 170 km nordøst for Kostroma. Innbyggertall: 6 996 (folketelling 2002).

Historie[rediger | rediger kilde]

Byen oppsto som et senter for saltverk, som forsynte ikke bare Russland men også store deler av Skandinavia med salt. Disse saltverkene ble først nevnt i Ivan Kalitas testamente som Sol-Galitskaja (russisk: Соль-Галицкая, eller «Salt fra Galitsj»).

På slutten av 1300-tallet kom saltverkene under familien til Dmitrij Sjemjaka, og forsynte ham med nødvendige inntekter for å kunne føre en langvarig krig om kontrollen over Moskva. I 1450 ble både Galitsj og Soligalitsj til slutt erobret av Vasilij II av Storfyrstedømmet Moskva. På 1500-tallet ble saltverkene utnyttet av Troitse-Sergijeva Lavra og fem andre klostre. Bosetningen ble gjentatte ganger plyndret av Kazan-tatarer og udmurter.

I 1609 ble Soligalitsj sete for en vojvod. Den ble igjen plyndret av en av de polske hærene som streifet rundt i Russland i Russlands urolige tider. I 1649 ble trebyen ødelagt av brann. Mot slutten av 1600-tallet ble et halvt dusin kirker gjenoppbygd i stein, og de står den dag i dag.

I 1708 ble Soligalitsj en del av Arkhangelsk gubernija. Sytti år senere ble det separate Kostroma gubernija dannet, med Soligalitsj som et av ujezd-sentrene.

Økonomi og næringsliv[rediger | rediger kilde]

Byen er i dag kjent som et spa-sted, ettersom den har mineralkilder, silt- og mudderbad.

Kjente personer fra Soligalitsj[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 59°05′N 42°17′Ø