Soldier Settlement Scheme

Soldatgård i Kentucky i New South Wales.

Soldier Settlement Scheme viser til flere nybrottsbosettninger organisert av delstatsmyndigheter i Australia for hjemvendte veteraner etter første verdenskrig og andre verdenskrig.

Første verdenskrig

Sør-Australia var den første delstaten som gikk inn for en slik løsning i 1915. I februar 1916 ble det organisert et møte med representanter fra både delstatene og nasjonalt nivå som fokuserte på salg eller leie av krongods til demobiliserte soldater. Det ble vedtatt at føderale myndigheter skulle velge ut og anskaffe eiendom for formålet, mens delstatsmyndighetene behandlet søknader fra de demobiliserte soldatene.

Krongods ble benyttet så langt det lot seg gjøre, men en del jord ble også kjøpt for formålet. Innen 1924 var nesten 73 000 km² med krongods blitt satt av og 25 000 km² med privat eiendom var kjøpt til en samlet sum av 28 465 766 australske pund. Disse eiendommene ble delt inn i 23 367 gårder, fortrinnsvis i Victoria og New South Wales.

I tillegg til å gi eiendom til hjemvendte australske soldater, så australske myndigheter muligheten til å bosette australske eller allierte soldater i grisgrendte strøk. Områder som ble bosatt under disse planene var Merbein og Mortlake i Victoria, Griffith og Dorrigo i New South Wales, Murray Bridge og Kangaroo Island i Sør-Australia samt Atherton Tablelandområdet av Queensland.

Ordningen støtte på flere problemer, noe som ledet til en Royal Commission i Victoria i 1925 som fant flere problemer med ordningen:

• Nybyggerne manglet jordbrukserfaring
• Manglende kapital
• Størrelsen på gårdene
• Avkastning for jordbruksproduktene

På grunn av disse problemene ble flere av gårdene forlatt, spesielt etter krakket i 1929.