Solabborer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Solabborer
Lepomis marginatus
Lepomis marginatus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Centrarchidae
Bleeker, 1859
Norsk(e) navn: solabborer,
lakseabborer
Hører til: abborfisker,
piggfinnefisker,
strålefinnede fisker
Antall arter: 32
Habitat: ferskvann
Utbredelse: Nord-Amerika
Delgrupper:

Solabborer er en familie av abborfisker som naturlig bare forekommer i ferskvann i det østlige Nord-Amerika fra De store sjøer til Florida og Nordøst-Mexico.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Disse fiskene blir som regel 20 til 30 cm, men lakseabboren kan bli opptil 83 cm og 10 kg. Fra abborfamilien skiller de seg ved ryggfinna alltid er sammenhengende, og ved den spesielle forplantningsbiologien: Hannen hos solabborene graver en reirgrop der hunnen legger egg. Deretter vokter hannen eggene, og ofte også yngelen.

Innføring[rediger | rediger kilde]

På grunn av at de er populære sportsfisker er solabborene innført mange steder i verden.Solabborer er altetende.De spiser for.eks snegler,insekter og fisk.

Arter[rediger | rediger kilde]

Den vanligste arten i Europa er lakseabbor (Micropterus salmoides). Den ble også utsatt i Østfold omkring 1890, men er utdødd i Norge. En annen art som er utsatt, er svart lakseabbor (Micropterus dolomieu). Denne arten foretrekker ganske kjølig vann, og finnes både i Danmark, Sverige og Finland.

En tredje utsatt art er rødgjellet solabbor (Lepomis gibbosus). Denne arten kan bli 40 cm lang og få en vekt på 650 gram. I 2005 ble det funnet en bestand av rødgjellet solabbor i Einedammen i Asker.

Dvergsolabborene i slekten Elassoma regnes ikke lenger til denne familien.

Galleri[rediger | rediger kilde]


Commons Commons: Category:Centrarchidae – bilder, video eller lyd