Sojuz 1
| Sojuz 1 | |||
|---|---|---|---|
,_a_Soviet_test_pilot,_aerospace_engineer,_and_cosmonaut).jpg) | |||
| Kallesignal | Rubin | ||
| Mannskap | 1 | ||
| Rampe | Baikonur LC1 | ||
| Oppskyting | 23. april 1967 00:35:00 UTC | ||
| Landing | 24. april 1967 03:22:52 UTC 51.13° N, 57.24° E | ||
| Kommandomodul | 6450 kg | ||
| Oppdragets lengde | 1 d 2 t 47 m 52 s | ||
| Kurs | |||
| Apogeum | 223 km | ||
| Perege | 197 km | ||
| Inklinasjon | 50,8 | ||
| Omløp | 18 | ||
| Omløpstid | 88.7 min | ||
| Navigasjon | |||
| Neste oppdrag | Sojuz 2 | ||
Sojuz 1 er betegnelsen på den første romferden i det russiske Sojuz-programmet. Den enslige kosmonauten ombord Komarov døde tragisk under landingen av romskipet. Dette ble det første dødsfallet under en romferd.
Mannskap[rediger | rediger kilde]
- Vladimir Komarov – pilot
Høydepunkter fra ferden[rediger | rediger kilde]
Det var egentlig planlagt å sende opp et annet Sojuz-romskip i verdensrommet med tre kosmonauter ombord – Valerij Bykovskij, Jevgenij Khrunov og Aleksej Jelisejev - dagen etter Sojuz 1. To av kosmonautene skulle foreta en romvandring over til Sojuz 1.
Problemene for Komarov begynte like etter oppskyting da et av solcellepanelene på romskipet ikke ville folde seg ut, noe som førte til underskudd på elektrisk strøm ombord. Videre problemer med orienterings-detektorer kompliserte manøvreringen av romskipet. På det 13. omløpet, var det automatiske stabiliseringssystemet fullstendig dødt, og det manuelle systemet fungerte bare delvis. På dette tidspunktet hadde det andre mannskapet på tre modifisert sitt oppdrag, og forberedte seg på å reparere solcellepanelene på Sojuz 1.
Tungt regnvær ved oppskytingsrampen gjorde imidlertid at oppskytingen aldri fant sted. Det er imidlertid antatt at oppskytingen ikke skjedde på grunn av de alvorlige problemene til Sojuz 1.
Som et resultat av rapporten fra Komarov på omløp 13, begynte bakkekontrollen å forberede å avbryte romferden og gå for landing. Valentina Yakovlevna Kiselyova, konen til Komarov og moren til deres to barn, ble brakt inn og de fikk en privat stund sammen. Komarov, som følte seg dårlig av de voldsomme bevegelsene i romskipet, var rolig og kunne si «adjø».
Etter 18 runder ble retur-rakettene på Sojuz 1 avfyrt og landingen begynte, selv om Komarov hadde liten kontroll. På tross av alle de tekniske problemene, kunne Komarov fremdeles landet trygt, men hoved-fallskjermen åpnet seg ikke, på grunn av problemer med en trykk-sensor, og den manuelt utsatte reserveskjermen fungerte ikke skikkelig, slik at romskipet falt mot Jorden nesten uten nedbremsing med en fart på 644 km/t. Store raketter skulle ha blitt avfyrt for å bremse romskipet, men da kapselen landet ble det en eksplosjon og en intens brann som omringet kapselen. Lokale bønder løp til og prøvde å slokke, men Komarov var allerede død fra nedslaget.
Ifølge noen rapporter skal Komarov ha forbannet ingeniørene og bakkekontrollen da han falt ned mot bakken.[1] En inspeksjon av Sojuz 2, viste de samme problemene med fallskjermen der, noe som ville ha drept de eventuelle 3 kosmonautene ombord der også. Den opprinnelige ferden som Sojuz 1 og Sojuz 2 skulle gjennomføre, ble senere utført av Sojuz 4 og Sojuz 5.
Komarov fikk statsbegravelse og hans aske er plassert i muren av Kreml ved den Røde Plass i Moskva. Noen rapporter sier at bakkekontrollen før landingen fortalte ham at han ville motta denne æren.