Sojuz 1

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sojuz 1
Sojuz 1
Oppdraget
Fartøyets navn: Sojuz 1
Kallesignal: Rubin
Mannskap: 1
Rampe: Baikonur LC1
Oppskyting: 23. april 1967
00:35:00 UTC
Landing: 24. april 1967
03:22:52 UTC
51.13° N, 57.24° E
Kommandomodul: 6450 kg
Oppdragets lengde: 1 d 2 t 47 m 52 s
Jorda
Apogeum: 223 km
Perege: 197 km
Inklinasjon: 50,8°
Omløp: 18
Omløpstid: 88.7 min
Navigasjon
Forrige oppdrag
-
Neste oppdrag
Sojuz 2
Commons-logo.svg
Sojuz 1 på Commons

Sojuz 1 er betegnelsen på den første romferden i det russiske Sojuz-programmet. Den enslige kosmonauten ombord Komarov døde tragisk under landingen av romskipet. Dette ble det første dødsfallet under en romferd.

Mannskap[rediger | rediger kilde]

Høydepunkter fra ferden[rediger | rediger kilde]

Det var egentlig planlagt å sende opp et annet Sojuz-romskip i verdensrommet dagen etter Sojuz 1, med tre kosmonauter ombord – Valerij Bykovskij, Jevgenij Khrunov og Aleksej Jelisejev. To av disse skulle foreta en romvandring over til Sojuz 1.

Problemene for Komarov begynte like etter oppskyting da et av solcellepanelene på romskipet ikke ville folde seg ut, noe som førte til underskudd på elektrisk strøm ombord. Videre problemer med orienterings-detektorer kompliserte manøvreringen av romskipet. Ved det 13. omløpet, var det automatisk stabiliseringssystemet fullstendig dødt, og det manuelle systemet var bare delvis effektivt. På denne tiden hadde det andre mannskapet på tre modifisert sitt oppdrag, og forberedte seg på å reparere solcellepanelene på Sojuz 1.

Tungt regnvær ved oppskytingsrampen gjorde imidlertid at oppskytingen aldri fant sted. Det er imidlertid trodd at oppskytingen ikke skjedde på grunn av de alvorlige problemene til Sojuz 1.

Som et resultat at rapporten fra Komarov på omløp 13, begynte bakkekontrollen å forberede en avbrytelse av romferden og gå for landing. Valentina Yakovlevna Kiselyova, konen til Komarov og moren til deres to barn, ble brakt inn og de fikk en privat stund for noen øyeblikk. Komarov, som følte seg dårlig fra de voldsomme bevegelsene til romskipet, var rolig og kunne si «adjø».

Etter 18 runder ble retur-rakettene på Sojuz 1 avfyrte og landingen begynte, selv om Komarov hadde liten kontroll. Selv på grunn av alle de tekniske problemene, kunne Komarov fremdeles landet trygt, men hoved-fallskjermen åpnet seg ikke, på grunn av problemer med en trykk-sensor, og den manuelt utsatte reserveskjermen fungerte ikke skikkelig, slik at romskipet falt mot Jorden neste uten nedbremsing i en fart av 644 km/t. Store raketter skulle ha blitt avfyrt for å bremse romskipet, men istedet ved kræsjlandingen ble det en eksplosjon og en intens brann som omringet kapselen. Lokale bønder løp til og prøvde å slokke, men Komarov var allerede død fra nedslaget.

Ifølge noen rapporter skal Komarov ha forbannet ingeniørene og bakkekontrollen da han falt ned mot bakken.[1] En inspeksjon av Sojuz 2, viste de samme problemene med fallskjermen der, noe som ville ha drept de eventuelle 3 kosmonautene ombord der også. Den opprinnelige ferden som Sojuz 1 og Sojuz 2 skulle gjennomføre, ble senere utført av Sojuz 4 og Sojuz 5.

Komarov fikk en statsbegravelse og hans aske er plassert i muren av Kreml ved den Røde Plass i Moskva. Noen rapporter sier at bakkekontrollen fortalte han før landingen at han ville motta denne æren.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]