Soilrør

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eksempel på soilrørsystem i bygård, som er koblet til kloakknettet i bunnen og har lufting på toppen

Soilrør er avløpsrør i støpejern eller plast som fører kloakk fra toaletter og avløpsvann fra dusj og vaskeservant. Soilrør i plast kom på begynnelsen av 1960-tallet, men det installeres fortsatt soilrør i støpejern på grunn av deres branntekniske kvaliteter.[1]

I bygårder går soilrørene vanligvis fra taket, hvor røret ofte står åpent i en kasse eller beskyttet med en overdekkende hatt for å beskytte mot regnvann, som gir lufting av røret for å unngå vakuum i rørsystemet. Videre går det nedover og forbi alle nedenforliggende leiligheter som kobles på med en forgrening til hver leilighet og ned til kjelleren.[trenger referanse] I land med varmere klima så kan rørsystemet også være montert på utsiden av bygget, men Norges klima forhindrer dette, da frossent vann i rør kan medføre store ødeleggelser.[2]

Også røret fra kjeller og ut til det offentlige kloakknettet kalles soilrør.

Plassering og levetid[rediger | rediger kilde]

Som regel er soilrørene bygget inn i vegger på våtrom / bad eller kjøkken.[trenger referanse] Levetid på soilrør kan være alt fra 35 år og oppover, avhengig av soilrørenes kvalitet.[3] For å unngå lekkasjer bør man bytte eller rehabilitere soilrørene når rørenes levetid er utløpt.

Vedlikehold[rediger | rediger kilde]

For å undersøke kvaliteten på rørene er det vanlig å benytte seg av kamera for inspeksjon. Dersom utskifting er nødvendig har man to hovedvalg; bytte av rør eller rehabilitere rør. Rehabilitering av rør betyr at man for eksempel kjører inn en foring som blir ved hjelp av trykkluft presset igjennom det eksisterende røret, før denne såkalte "strømpen" herdes ved hjelp av varmluft.[4] En slik type rehabilitering kalles også for "relining".[5]

Andre former for rehabilitering kan være å bruke et Epoxy-basert sprøytemiddel for å lage veggene på innsiden av røret glattere.[6] Eldre soilrør blir ofte preget og ødelagt av rust, og slik sprøyting kan forlenge brukstiden til røret og er en noe mindre omfattende jobb enn å legge en ny foring inn i røret.

Å bytte soilrør kan føre til et relativt stort inngrep i bygningsmassen og det kan være kostbart.[3] Dersom man ønsker rehabilitering uten inngrep i bygningsmassen er ovennevnte metoder godt egnet. Da mange av soilrørene går skjult bak vegger er det mange borettslag, boligselskap og/eller sameie som beslutter å gå for rehabilitering for å unngå å ødelegge rom som er pusset opp.

Referanser[rediger | rediger kilde]