Soferim

Soferim (hebraisk: ספרים) var en gruppe skriftkyndige avskrivere som laget avskrifter av hebraiske skrifter. Navnet soferim kommer fra flertallsformen av det hebraiske ordet sofer som kommer fra et rotord som betyr «å telle». Sofer blir i norske bibler oversatt med «skriver», «riksskriver», «sekretær» eller «avskriver». Soferim blir oversatt med bl.a. «skriverne» eller «skriftlærde». Det siktes i alle tilfeller til lærde personer. Disse avskriverne laget sine avskrifter med den største omhu.

Avskrivere av De hellige skrifter

Det hebraiske sofer blir enkelte ganger i Det gamle testamente brukt om personer som arbeidet med å lage avskrifter av De hellige skrifter, spesielt Moseloven. Tre menn som i Det gamle testamente blir omtalt som avskrivere er Sjafan, Sadok og presten Esra (Jer. 36:10; Ne 13:13; 12:26,36).

Det var på presten Esras tid (400-tallet f.Kr.) at de skriftkyndige avskriverne trådte fram som en egen gruppe, kalt soferim. Jødene var blitt spredt over flere land, og det var stort behov for avskrifter av De hellige skrifter til de forskjellige forsamlingslokalene som jødene kaller synagoger.

Nøyaktighet

Soferim skal ha vært pinlig nøyaktige, og gjorde alt de kunne for å unngå feil. De talte alle ord som de skrev av, og etter hvert gikk de så langt som til å telle også hver eneste bokstav som de skrev av (de levde dermed opp til sitt navn som kommer fra et rotord som betyr «å telle»). Hvis de oppdaget en eneste liten feil, så ble hele avsnittet skåret ut og erstattet med en ny, feilfri avskrift. De skal ha lest hvert ord høyt før de skrev det. Det var ikke tillatt å skrive ett eneste ord etter hukommelsen, alt skulle kopieres fra originalen, ord for ord.

Men selv om de var veldig nøye med å unngå utilsiktede feil, så begynte de etter hvert å gjøre visse endringer i teksten. I 134 skriftsteder endret de Guds navn JHWH til Herre eller Gud. Disse endringene skyldtes overtro knyttet til Guds navn. I atten andre skriftsteder gjorde de også endringer. I disse skriftstedene mente man at den opprinnelige ordlyden kunne oppfattes som mangel på respekt for Gud eller hans representanter. Ett eksempel på en slik endring er i 1. Mos. 18:22, der det stod i den opprinnelige hebraiske teksten «JHWH ble fremdeles stående foran Abraham». På hebraisk kunne uttrykket «å stå foran» oppfattes som å tjene. Soferim syntes det var blasfemisk at noen kunne tolke teksten dit hen at Gud tjente Abraham, så de endret ordlyden til «Abraham ble fremdeles stående foran JHWH». Alle disse endringene ble gjort i avskrivernes beste hensikt, og skyldtes overtro. De foretok etter egen mening ikke noen endringer som endret budskapet i Bibelen.

De avskriverne som etterfulgte soferim, og som levde noen hundre år etter Jesu tid, ble kalt masoretene. De var enda mer nøyaktige enn soferim når de lagde avskrifter, og i tillegg så bemerket de alle endringene i teksten som soferim hadde gjort. En del moderne bibeloversettelser tar hensyn til disse bemerkningene, slik at teksten de oversetter fra blir mest mulig korrekt.