Soestfeiden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hertug Johann I av Kleve-Mark, ca 1460

Soestfeiden var en konflikt mellom byen Soest og erkebiskopen av Köln som varte fra 1444 til 1449.

Den umiddelbare årsaken til konflikten skyldes at den betydningsfulle hansabyen Soest 5. juni 1444 valgte å ikke lenger anerkjenne overhøyheten til erkebispen av Köln, Dietrich von Moers. Erkebispen forsøkte å gjenopprette sin overhøyhet, en politikk Soest møtte ved å akseptere en ny Landesherr, hertug Johann I av Kleve-Mark, som forsvarte byens gamle retter og kjempet for noen nye. Konsekvensen ble at keiser Fredrik III av Det tysk-romerske rike lyste byen i bann (Reichsacht).

Ved siden av Kleve og en rekke westfaliske stater sto fremfor alt den mektige hertug Filip III av Burgund på Soests side. For Filips vedkommende var ikke dette bare et spørsmål om graden av en bys frihet, men om maktfordelingen i det vestlige Tyskland som helhet.

I 1447 ble Soest beleiret av 12 000 leiesoldater uten at de klarte ikke å innta den. Fredsavtalen viser at Soest ble gitt større frihet enn en fri riksstad. Denne situasjonen varte helt fram til byen ble inkorportert i Preussen, men byens økonomiske makt ble likevel lenge hindret av at den lå som en enklave inne i Kölns territorier.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]