Snurrevad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Snurrevad er en slags not til bruk på forholdsvis grunt vann (inntil 100 m) i fiske etter bunnfisk som flyndre og torsk.

Snurrevadet settes ut ved at en fra en båt kaster et anker med ei bøye, fester et vadtau til bøya, seiler vadtauet ut i en bue, kaster ut selve nota og seiler et tau i andre enden av nota tilbake til bøya. Båten fortøyes til ankeret og vadet hales inn. En lar ankeret ligge og tar neste kast slik at en ikke overlapper det området som en alt har fiska på. På den måten «snurrer» en kompasset rundt omkring ankeret, noe som forklarer navnet.

Snurrevadet er en dansk oppfinnelse, og kalles derfor også «Danish Seine». Metoden sies å være utvikla av Limfjordsfiskeren Jens Væver i 1848, og var en videreutvikling av eldre, landdratte vad. I den første tida ble snurrevadet satt fra en robåt mens kutteren lå oppankra. Vadet ble halt inn med handkraft – et slitsomt arbeid. De første motorene som kom i bruk i fiskeriene ble brukt til å drive spill for innhaling av snurrevad. Når båtene fikk motor også for framdrift, ble vadet satt fra kutteren og halt inn med hydraulisk drevne tromler.

Tradisjonelt snurrevadsfiske foregår med mindre fartøyer, men det er også utvikla varianter av snurrevadet for større båter, der fartøyet seiler under innhivning i stedet for å ligge oppankra.

Til tross for at snurrevad er et aktivt redskap som virker etter silprinsippet, der nota innhenter fisk og alt annet som befinner seg innafor kastet, regnes snurrevad som et skånsomt fiskeri. Fisken oppholder seg kort tid i vadet og kan landes levende. Snurrevadfisket har også et lavere drivstofforbruk enn trålfiske.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ludvig Karlsen: Redskapsteknologi i fiske, 1989