Snik (båt)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Avstikk av en snik fra 1789 fra Rotterdam.

Snik er en nederlandsk betegnelse på flere ulike farkoster. Båttypen som mer enn annet har blitt betegnet som snik var en seilbåt i det nederlandske innlandet med én mast, som er beslektet med båttypen punter. I tillegg er betegnelsen også brukt om fiskebåter med to master og lekterfartøyer under slep.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ordet snik er kommet fra det gammeltyske ordet som betegnet «mindre raske krigsskip», som i flere språk hadde blitt til flere separate navner som snick i middelnederlandsk språk, snicke i middelnedertysk språk, snekkja i norrøn språk og snacc i gammelengelsk språk allerede i middelalderen. En av de tidligste nedskrivninger av ordet snick for et fartøy er fra den frisiske krøniken av Peter van Thabor som beskriver en flom i byen Sneek i Friesland i 1516. Fra året 1569 var et ord om båtførere benyttet, smyckenfarers, om disse som seilte på Damsterdiep mellom Groningen, Appingedam og Delfzijl.

Navnet har blitt brukt om en rekke båttyper både som innlandsfarkoster og som havgående farkoster gjennom flere århundrer ettersom det er brukt som en betegnelse på båter med spiss forstevn. Fra 1600-tallet var betegnelsen benyttet om båter på øyene og i havnene i Friesland og Groningen, som formodentlig var relatert med den nordnederlandske båten kalt snebbeschuit, som egentlig tilhørte båttypen kaag. Deretter var betegnelsen spredt langs kysten til Helgoland og Slesvig-Holstein i Tyskland samt Zeeland og Brabant til sør mot Belgia.

Groningse snik[rediger | rediger kilde]

Groninger snik for passasjertransport i byen Groningen, 1877.

Det lokale fartøyet som betegnes som en «snik» i Groningen i nordlige Nederland, var et lekterfartøy som korrekt har blitt betegnet som trekschuit, en båt eller skute på det innlandske kanalsystemet med trange kanaler og sluser under trekkraft (trek) med hester. Utseendet på denne båttypen som var første nevnt i 1600-tallet for under fire hundre år siden, er som et langt og flatbunnet fartøy med overhengende og spiss baug med en lang overbygning eller kabin for passasjerene eller lasten ombord mellom stevnene som hadde dekk. Det finnes andre varianter med en mindre kabin akterut.

Foran forstevnen på dekket var en tykk mast reist for slepetauet til hesten som ofte var ridd av en unggutt ned i åtteårsalderen. En vanlig besetning bestod av tre medlemmer hvorav skipperen betegnet som en snikkevarder som satt ved roret, mannen i fordekket var ansvarlige for slepetauet festet til masten, betegnet som snikjong, og det tredje medlemmet var unggutten betegnet som jagertje på hesten.

Hastigheten for fartøyet var aldri mer enn sju kilometer per time gjennom kanalene fra landsby til landsby. Det har hendt at trekkraften for båten var mennesker som kvinner og barn i skipperens familie om det ikke var mulig å ha hest.

Friese snik[rediger | rediger kilde]

Betegnelsen var brukt om en seilbåt for mindre frakt som matprodukter som potet, som også het aardappelsnik etter potetlasten. Disse var bygd av tre, senere stål som lastefartøy i innlandets vassdrag og kanalsystemet i Friesland nord i Nederland. Seilbåten kunne være opptil 14 meter langt, 3,2 meter bredt og 1,5 meter i dypgang på 15 til 30 tonn. Masten som kunne tars ned for å komme under bruer, hadde et råseil og gaffelseil.

Noen få gjenværende friese sniker har blitt bevart, deriblant én båt i Zuiderzee museet i Enkhuizen.

Zeesnik[rediger | rediger kilde]

«Zee» på nederlandsk betyr «sjø». Dette mente at en zeesnik er en snik til sjøs ute på havet langs den frisiske kysten i nord. Den typiske zeesniken var en dekksbåt med en brønn for frakt av levende fisk etter fangst med spriseil for hovedmasten og triangulært seil for mesanmasten akterut samt stagseil. Det var flatbunnet med grunn kjøl og et par sidesverd som kan senkes ned i vannet på lesiden.

Denne båttypen hadde ikke bare spredt seg sørover helt ned til Waal elven, men også utover den nordtyske kyststrekningen fram til Slesvig-Holstein mot Helgolandsbukten. For å skille den fra sine sørlige slektninger er zeesniken i nord også betegnet som «nordtyske snik».

Zeesniken var mer enn 10 meter langt som et robust fartøy for fiskeri og frakt, som kunne være på mellom 20 og 28 tonn. Så tidlig som i Wierum fra 1658 var en zeesnik dokumentert for bruk til fiskeri i Nordøst-Friesland, da var utseendet på dette fartøyet meget lik en tjalk. Denne båttypen var meget populært som forbindelsesledd mellom frisiske øyer og havnesteder langs Helgolandsbukten fram til 1800-tallet som fiskefartøy og fraktfartøy, men også fordi man hadde et stort marked for levende fisk på disse kanter.

I Slesvig-Holstein var denne båttypen fremdeles i bruk lenge etter nyere typer hadde erstattet sniken annetsteds, under lokale betegnelser som Helgoländer Schnigge eller Eiderschnigge. Som en ren tysk båttype forsvunnet den nordtyske sniken i 1940-årene, da hadde den vært betegnet som schnigge med samme rigging som den nederlandske zeesniken, kunne være opptil 15-17 meter langt og 4,3 til 4,9 meter bredt med dypgang på 1,22 til 1,73 meter.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Basil Greenhill, Aak to Zumbra A Dictionary of the World`s Watercraft 2000 ISBN 0-917376-46-3

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]