Snørr
Snørr er en blanding av vann, proteiner, enkle sukkerarter og bakteriedrepende stoffer som produseres av slimhinnene i nesa.
Ordene snørr, som stammer fra norrønt, og snott, som er noe nyere, henger etymologisk sammen med snuse og snyte. Snørr er altså det man snyter ut, det vil si neseslim.
[rediger] Funksjon
Snørr er en del av immunforsvaret. Det utfører sin oppgave ved å fange støv, bakterier, pollen, virus slik at det ikke følger med lufta ned i lungene når vi puster.
Snørret sitter fast på små flimmerhår som nesa er full av, slik at det ikke følger med ned i lungene. Etterhvert vil snørret tørke inn rundt partiklene som det har fanget, og blir til det vi kaller en «buse», «busemann», «bussemann», «bøbb» eller «nesebøbb».
Når vi snyter oss tar snørret med seg forurensningen ut av nesa. Noen ganger føres snørr ut av kroppen via et nys. Da blir snørr og luft slynget ut av nesa/munnen, og kan ses på som en rensing av luftfilteret vårt.
Noen leger mener [1]at hvis man svelger snørret (latin: mucofagi), vil immunforsvaret styrkes ved at det ervervede immunforsvaret får reagere ytterligere på forurensningene og lære deres signatur før magesyren nøytraliserer dem. Hvis dette stemmer, er det ikke udelt negativt at barn (og enkelte voksne) spiser snørr.
[rediger] Diagnoser
Utseendet på snørret gir informasjon om sykdomstilstanden. Snørr er vanligvis blankt og fargeløst som vann, men litt tykkere. Når vi blir forkjølet eller har allergi produserer slimhinnene mer snørr, og vi opplever at nesa renner. Dersom snørret er gult eller grønt kan det skyldes en infeksjonstilstand.
