Edelsten
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Edelstener er sjeldne mineraler som brukes til smykker og pyntegjenstander. Det er bare vakre og forholdsvis harde mineraler som kalles edelstener. Mindre harde og mer vanlige mineraler som brukes til samme formål kalles gjerne halvedelstener (eller smykkestener). Grensene mellom edelstener og halvedelstener er ikke klart definert. Slipte edelstener kalles gjerne juveler. I tillegg til mineralene fins det også edelstener fra plante- og dyreriket som rav og perler. Kunnskapen om edelstener kalles gemmologi.
Edelstener er attraktive på grunn av sin skjønnhet, sin holdbarhet og sjeldenhet. Skjønnheten ligger i vakre farger og edelstenens liv og glans – den er vakrere jo større lysbrytning den har. Jo hardere edelstenen er, desto mer bestandig er den. Sjeldenheten gjør at visse edelstener blir mer kostbare enn andre. Ved å slipe edelstenen vil man oppnå vakrere spill og glans.
[rediger] Historie
Edelstenens historie går flere tusen år tilbake i tiden, da de ble båret som amuletter for bl.a. å holde onde makter borte. Etter hvert ble edelstenene, fordi de var både vakre og sjeldne, et symbol på rikdom, status og makt. I tidligere tider fattet jødene forskjellige stener inn i yppersteprestens brystplate. Stentypene og hvilken plassering de hadde er nøye beskrevet i Det gamle testamente. Hver sten hadde sin bestemte betydning. På grunn av deres åndelige kraft og betydning ble edelstener senere fattet inn i kors og kalker. Biskoper og paver brukte også ringer med edelstener. Romerne fattet stener på sine sverd og andre våpen som beskyttelse i krig.
De flotteste og hardeste edelstenene er de dyreste og mest ettertraktede, særlig diamant, topas og rubin.
