Smygere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Smygere
Bakkesmyger, Pyrgus malvae, en av våre vanligste arter
Bakkesmyger, Pyrgus malvae, en av våre vanligste arter
Vitenskapelig(e)
navn
:
Hesperioidea, Hesperiidae
Norsk(e) navn: Smygere
bredpanner
Hører til: Rhopalocera, storsommerfugler, Apoditrysia, Ditrysia,
sommerfugler,
insekter
Antall arter: 3700, 10 arter forekommer i Norge
Habitat: terrestrisk, larver på mange ulike planter
Utbredelse: alle verdensdeler bortsett fra Antarktis og New Zealand
Delgrupper:

Smygere eller bredpanner, (Hesperiidae) er en gruppe av dagflygende sommerfugler som tilhører gruppen dagsommerfugler (Rhopalocera). De er søstergruppen til de egentlige dagsommerfuglene (Papilionoidea), og kan skilles fra disse på at antennene ender i en liten krok ytterst, og på at hodet er ganske stort og bredt. Tidligere ble noen store, amerikanske arter regnet som en familie for seg, Megathymidae, men nyere fylogenetiske analyser tyder på at disse hører til i undergruppen Hesperiinae.

Engsmyger (Ochlodes sylvanus), hann
Burara jaina (Coeliadinae) fra Sørøst-Asia
Stjertsmyger (Urbanus proteus) finnes over hele Sør-Amerika og det sørlige Nord-Amerika

Utseende[rediger | rediger kilde]

Stort sett middelsstore (vingespenn 15–70 mm) sommerfugler med kraftig kropp. De fleste er brun- eller gulaktige, men noen tropiske arter er mer fagerike. Hodet er påfallende stort og bredt, bredere enn brystet (thorax). Sugesnabelen er velutviklet. Antennene er middels lange, og klubbeformede, i motsetning til hos Papilionoidea danner de en liten krok ytterst. Forvingene er mer eller mindre trekantede, gjerne forholdsvis smale, men bredere hos underfamilien Pyrginae. Bakvingene er avrundede og ofte forholdsvis små. Hos noen arter (ikke europeiske) ender bakvingene i lange stjerter. Hannene har gjerne felter av mørke, såkalte duftskjell på forvingene. Bakkroppen er forholdsvis kort, kjegleformet hos hannene og sylindrisk hos hunnene. Larvene er langstrakte, sylindriske og mer eller mindre nakne. Et karakteristisk trekk er at hodekapselen er markert avsatt frå resten av kroppen – de har tydelig hals.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De voksne sommerfuglene flyr om dagen i solskinn. De har en karakteristisk, brå og rykkvis flukt (som har gitt opphav til familiens engelske navn, "skippers"). Dersom man prøver å fange dem med en håv, har de lett for å smette seg vekk i vegetasjonen, derav det norske navnet. Sommerfuglene drikker gjerne nektar fra blomster, og man kan også se dem suge på fugleskitt eller fra sølepytter for å få i seg ulike mineraler. Larvene lever på en rekke forskjellige planter. Underfamilien Hesperiinae lever på enfrøbladete planter, særlig fra gressfamilien (Poaceae), mens Pyrginae for det meste lever på tofrøbladete planter – mer enn 50 forskjellige plantefamilier har blitt registrert som vertsplanter. Larvene lever mellom sammenrullede blader holdt sammen med silke.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Brower & Warren (2007).

Tiriltungesmyger (Erynnis tages)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category: Hesperiidae – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Hesperiidae – detaljert artsinformasjon