Smestadtunnelen
| Smestadtunnelen | |||
|---|---|---|---|
 Tunnelen sett fra sørvest, juni 2010. Foto: Peter Fiskerstrand | |||
| Type | lokk | ||
| Sted | Vestre Aker, Oslo | ||
| Strekning |  | ||
| Åpnet | 1983 | ||
| Lengde | 500 meter | ||
| Største stigning | 3,6% | ||
| Bredde | 9 meter | ||
| Trafikk | 46 000 (2021)[1] | ||
| Antall løp | 2 | ||
 Smestadtunnelen 59°56′16″N 10°41′02″Ø | |||
Smestadtunnelen er en veitunnel med to løp på Ring 3 (riksvei 150) mellom Dalsveien og Monolitveien i Oslo. Hvert av tunnelløpene har to kjørefelt. Hensikten med Smestadtunnelen var å avlaste Smestadkrysset og få sammenhengende firefeltsvei på Store Ringvei. Den er den nest eldste veitunnelen i Oslo etter Brynstunnelen. Arbeidene med tunnelløpene ble påbegynt i 1981 og ferdigstilt i 1983.
Historie[rediger | rediger kilde]
Byggefasen (1981–1983)[rediger | rediger kilde]
Entreprenørfirmaet Eeg-Henriksen stod for anleggsarbeidene, som på deler av strekningen bestod av kompliserte grunnforhold. Flyktige leirmasser medførte bygging av spuntvegger med støttebjelker ned i jorden på hver side av veien. Man begynte først med strekningen fra Dalsveien i retning Smestadkrysset, noe som medførte omdirigering av trafikken via Heggeliveien og Sørkedalsveien. Det oppstod lange, saktegående køer som et resultat av dette.
Terrorfrykt (2001–2002)[rediger | rediger kilde]
I september 2002 kunne Aftenposten avsløre at Smestadtunnelen kunne kollapse ved brann. Dette kom frem av en hemmelig rapport utarbeidet for Statens vegvesen i november 2001. Faren gjaldt dersom en tankbil e.l. skulle ta fyr inne i tunnelen. Man fryktet dermed at terrorister skulle utnytte denne svakheten. Utbedringer ble utført høsten 2002.[2]
Rehabilitering fra 2015[rediger | rediger kilde]
1. juni 2015 startet Statens vegvesen arbeidet med å oppgradere Smestadtunnelen på Ring 3 i Oslo. Smedstadtunnelen er den første av ti Oslo-tunneler som skal rustes opp fram mot 2019. På landsbasis skal 200 tunneler utbedres. I hele byggeperioden vil trafikken i begge retninger bli sluset gjennom ett av tunnelløpene, mens det andre rehabiliteres.
Smestadtunnelen er en betongtunnel støpt i åpen byggegrop. Siden den ble åpnet i 1983, har den blitt utsatt for store påkjenninger, blant annet på grunn av vegsalt. Dette har ført til betongskader. Disse skal nå repareres. Dessuten skal det monteres brannbeskyttelsesplater i taket, og det skal etableres et sedimenteringsbasseng for vann som renner inn i tunnelen.
For å hindre at takplatene reduserer frihøyden, må sålen senkes med 10 cm.[3]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ "Trafikkmengde 2021, Rv150 K S2D1 m4240-4525"; besøksdato: 18. juni 2022; Nasjonal vegdatabank-ID: 1015052968.
- ^ «Utbedrer tunnelen i høst». Aftenposten. 19. september 2002. Besøkt 29. juni 2013.
- ^ «Helt jevnt i Smestadtunnelen». Arkivert fra originalen 4. mars 2016.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Støttebjelker i jorden tirsdag, graving om tre uker. Aftenposten, 5. juni 1981
