Smart Grid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Smart Grid er samlebetegnelsen på et nytt generasjons strømnett, hvor en tar i bruk ny kommunikasjonsteknologi for å utnytte energiinfrastrukturen bedre. Smart Grid kjennetegnes ved ulike systemer og komponenter som har det til felles at de har fusjonert strømnettet med internettet.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Strøm er en ferskvare som må brukes med en gang den er produsert. For å klare dette har vi bygd store strømnett, som bringer strømmen fra kraftverk til forbruker. Dagens strømnett er utviklet i en tid hvor strømmen i stor grad skulle fraktes fra store kraftverk og direkte til produsentene. Dette bildet har imidlertid endret seg de senere årene. Nye fornybare energiformer som småkraft, vindkraft og bioenergi krever at en går bort fra en sentralisert energistruktur slik som idag, til en mer desentralisert. En desentralisert energiinfrastruktur stiller økte krav til strømnettet. Siden strømmen må brukes med en gang den produseres, må all energiproduksjon koordineres grundig. Dette blir stadig vanskeligere når flere mindre energiprodusenter kobler seg på og skal levere strøm inn nettet.

I tillegg må framtidens strømnett håndtere at forbrukere også kan opptre som leverandører av strøm og skal ha betalt for dette. Dette vil blant annet bli virkelighet når plusshusene, hus som lager mer energi enn de bruker, blir vanlige i Europa fra 2019. [1]

Redusert behov for energi[rediger | rediger kilde]

I forsøksprosjekter i USA hvor ulike Smart Gridløsninger er testet ut, har strømregninga gått ned med 10%, mens forbrukstoppene er redusert med 15%. [2]. Dette henger sammen med at forbruket av strøm varierer iløpet av dagen[3], og siden strøm er en vare som omsettes i markedet, varierer også prisen slik at den er høyere når forbruket er høyt. Men det finnes idag ingen måte å kommunisere mellom strømprodusenter og strømforbrukere. Derfor finnes det ingen priskanal eller andre incentiver som sørger for at strømforbruket reduseres når krafttilgangen blir knappere og prisen stiger. Med et strømnett som er koblet sammen med internett blir det mulig å kommunisere energiknapphet gjennom økt elpris. Da kan en velge å bruke spesielt kraftkrevende applikasjoner som f.eks. vaskemasinen når krafttilgangen er god, og strømprisen er lav, framfor å bruke den når krafttilgangen er knapp og prisen er høy.

Redusert behov for reservekraftverk[rediger | rediger kilde]

Siden strømforbruket ikke er like fordelt gjennom døgnet, trenger vi kraftverk som kan levere mye energi akkurat når vi trenger den. Dette kalles gjerne effektkraft, eller reservekraft. I Norge spiller magasinert vannkraft en slik rolle, mens i Europa er det hovedsakelig atomkraft og kullkraft som kan levere slik effekt og fyller rollen som reservekraft. Det internasjonale energibyrået har i en rapport vist til at innføring av Smart Grid- systemer kan spare samfunnet og miljøet store kostnader, ved at vi kan bygge færre reservekraftverk. [4]. Selv uten at vi bruker mindre energi, kan vi redusere det totale energibehovet ved å bruke den energien vi har smartere' På grunn av det reduserte behovet for reservekraftverk anslår IEA at investeringer i Smart Grid kan betale seg tilbake i forholdet 1:4. Altså at en krone investert gir økonomiske besparelser tilsvarende fire ganger så mye.

Smart Grid og ny fornybar energi[rediger | rediger kilde]

Som en del av kampen for å redusere utslippene av klimagasser og avhengigheten av fossile brensler, er det et stort politisk ønske om mer små- vind- sol- og bioenergi som ikke slipper ut C02. Ulempen med disse energikildene er at de i motsetning til magasinert vannkraft og fossile energikilder som kull- og gasskraft ikke kan programmeres til økt produksjon i de periodene av døgnet hvor energietterspørselen er størst. Ved å spre strømforbruket jevnere utover døgnet blir det ifølge IEA lettere å dekke strømforbruket ved hjelp av nye fornybare energikildene.

Avanserte måle- og styringssystemer (AMS)[rediger | rediger kilde]

AMS er betegnelsen på et nytt system som gradvis innføres i norske husholdninger fram mot 2019. Ordningen innebærer at det monteres strømmålere som på ulike kommunikasjonmåter automatisk sender forbruks- og driftsdata fra sluttbruker av strøm tilbake til produsentene. Dette innebærer at strømkundene slipper å lese av strømmen selv, samtidig som strømprodusentene får mer presise forbruksdata som kan brukes til å styre strømnettet- og produksjonen mer effektivt.

AMS forveksles ofte med Smart Grid. Dette er imidlertid ikke riktig. AMS er bare èn av mange komponenter som tilsammen utgjør Smart Grid.

Kravspesifikasjoner til et norsk AMS- system[5][rediger | rediger kilde]

  • Innen 1. januar 2019 skal strømkunder i Norge ha tatt i bruk AMS.
  • Alle husstandere skal ha en såkalt ”smart måler” som registrerer strømforbruket på timesbasis, og sender informasjon om forbruk til nettselskap. Dette skal gi raskere og riktigere innhenting av måleverdier og et bedre grunnlag for fakturaen.
  • Nettselskapene har ansvar for registrering og innsamling av alle måleverdier fra strømkundene. De nye bestemmelsene om AMS stiller som krav at kraftleverandører og andre tjenesteleverandører skal gis tilgang til å uveksle informasjon med alle strømkundene gjennom AMS-utstyret som skal installeres.
  • Forskriften krever at det skal være mulig å sende informasjon om priser og strømforbruk via strømmåleren til den enkelte kunde. Denne informasjonen skal gjøres tilgjengelig for kunden via internett. Kunden skal også gis mulighet til å kjøpe et eget display.
  • For å sikre at kunden selv kan velge display eller at andre styringsenheter kan tilknyttes AMS, stiller forskriften krav om at grensesnittet mellom AMS og kunde skal baseres på åpne standarder.
  • NVE legger ikke føringer på teknologivalg. Ettersom det er mange standarder å velge mellom, legger NVE opp til at kraftbransjen selv ser seg tjent med å avgrense mulighetene og samkjører sine valg.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ European Parliament calls for zero-energy buildings from 2019: [1]
  2. ^ Departement of Energy - The Smart Grid an introduction: [2]
  3. ^ Statistisk sentralbyrå - Hvordan varierer forbruket av strøm i ulike sektorer?: [3]
  4. ^ International Energy Agency - Energy Technology Perspectives 2012 -- Pathways to a Clean Energy System[4]
  5. ^ NVE: Norges Vassdrags- og Energidirektorat