Smalkantet humlesvermer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Smalkantet humlesvermer
smalkantet humlesvermer
smalkantet humlesvermer
Vitenskapelig(e)
navn
:
Hemaris tityus
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: smalkantet humlesvermer
Hører til: humlesvermere, Macroglossinae,
svermere,
sommerfugler
Habitat: flyr på blomsterenger, larven på blåknapp og rødknapp
Utbredelse: Nord-Afrika, Europa og videre østover til Iran; i Norge spredt i Sør-Norge

Smalkantet humlesvermer (Hemaris tityus) er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den er ganske lik på bredkantet humlesvermer (Hemaris fuciformis) og etterligner som denne en humle. Larven lever på blåknapp og rødknapp.

Utseende[rediger | rediger kilde]

En middelsstor (vingespenn 41 – 46 mm), tettbygd sommerfugl, den minste svermeren i Norge. Vingene er uten skjell og glassklare, bortsett fra hos helt nyklekte eksemplarer. Antennene er vel halvparten så lange som forvingene, tykkere mot spissen, ytterst med en liten krok. Hodet og brystet er kledt med gulaktige hår. Bakkroppen er gul ved roten, med en bredt, svart belte, utenfor dette med et gult tverrbånd som kan være avbrutt av en svart midtstripe. Den mangler hvite sideflekker, og den svarte haledusken er forholdsvis liten. Forvingene har en smal, brun sidekant. Cellen nær fremkanten er ikke delt av en lengdeåre, og åren som avslutter den ytterst er tynn. Bakerst ved roten har den et ganske lite felt kledt med gule hår. Bakvingenes brune ytterkanter er ganske smale, og feltet kledt med gule hår langs innerkanten lite.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Den smalkantede humlesvermeren flyr om dagen i mai – juni på blomsterenger og i hager. Larven lever på blåknapp (Succisa) og rødknapp (Knautia) (kardeborrefamilien). Den henger på svirrende vinger foran blomstene den besøker, men holder seg fast med frambeina.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Smalkantet hunlesvermer finnes fra Nord-Afrika, gjennom det meste av Europa og Lilleasia østover til Iran. I Norge forekommer den spredt over det meste av Sør-Norge, men den er sjelden nesten over alt.

Kilder[rediger | rediger kilde]