Smalahove

Smalahove, «lammehode», er en tradisjonell vestlandsk matrett som består av et halvt sauehode som er svidd for å fjerne ull, renset for hjernen, saltet, røykt og kokt.

Svidd smalahove.

Smalahove klar til servering

Foto: Jarle Vines

Tradisjonell Þorramatur fra det islandske kjøkken: Svið (smalahove), hangikjötr (røykt lammekjøtt), hrútspungar (værtestikler), lifrarpylsa (leverpølse), blóðmör (blodpudding) og hákarl (tørket håkjerring) med rúgbrauð (rugbrød) og flatbrauð (flatbrød)

Smalahove, smalehovud, sau(d)(e)hau(d) eller skjelte, er en matrett av svidd, røykt og kokt hode av lam eller sau. Hodene kan også flås og tørkes før ferdig tilberedning. Retten har lange tradisjoner på Vestlandet i Norge, særlig på Voss og i perioden før jul, og oppstod for å utnytte all mat på dyrene. Smalahove betraktes i dag av mange, blant annet turister, som en eksotisk delikatesse. Ordet smalahove kommer av dialektordet smale, som betyr «småfe» eller «sau». Matfestivalen Smalahovesleppet avholdes hvert år på Voss i månedsskiftet september–oktober.

Smalahove i Norge

Smalahove med poteter og kålrotstappe. Smalahove var tidligere regnet som hverdagskost og ble ofte spist med surmelk eller saft til. Når det ble brukt som festmåltid, ble det ofte servert maltøl til. Sauen ble som regel slaktet hjemme på gården og svidd i et eldhus for å få vekk alle rester av ull. Veden som ble benyttet måtte være av løvtrær. Etter at det var svidd, ble hodet delt på midten og uønsket innhold, blant annet hjernen, ble tatt ut. Hodet skulle så legges i vann til neste dag for så å saltes et par dager. Deretter var det for mange vanlig å røyke smalahovet, men ikke alle vil ha det røykt. Salting (og røyking) var viktig for at smalahovene skulle holde seg i noen måneder, siden det ikke var frysemuligheter da. Man måtte likevel passe på å oppbevare kjøttet kjølig. Før servering ble hodet kokt 2-3 timer til kjøttet slapp fra kjevebeinet. I nyere tid har smalahove blitt sett på som festmat og delikatesse og blir servert på restauranter. Det er særlig fettlaget rundt ørene og rundt øynene og tungen som regnes som delikatesser på et smalahove. Retten serveres gjerne med poteter, fett og kålrotstappe. På Voss blir det arrangert mesterskap i smalahovespising.

Smalahove utenfor Norge

Svið, islandsk smalahove servert med rotmos og potetstappe. I islandsk matkultur kalles smalahove svið og på Færøyene for seyðahøvd. Det er et sauehode som svis, sages i to, renses for hjernen og kokes. I mange sefardiske (iberisk-jødiske) og mizraḥiske (arabisk-jødiske) familier serveres smalahove som en av hovedrettene på rosj hasjaná. Smalahovet, som helst skal være av vær, symboliserer ønsket om å være initiativrik («å være hode heller enn hale»), og det viser dessuten språklig sett til uttrykket rosj hasjaná, som ordrett oversatt betyr «hodet til året».

Se også

• Svið, en tilsvarende islandsk rett

Eksterne lenker

• Om produkjon, tilbedredning m.m.