Sluttet orden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sluttet orden er det begrepet det norske Forsvaret bruker om bevegelser en oppstilt avdeling kan gjøre i takt på stedet. Generelt sett har de aller fleste som har gjennomført førstegangstjeneste en eller annen kjennskap til begrepet og det som ligger under det. I Forsvaret kortes ofte denne type aktivitet ned til slo (SLO). Eksersermarsj (marsj der avdelingen går i takt med hverandre) faller også inn under dette begrepet. Opprinnelsen til praksisen med å ha en avdeling som kan gjøre bevegelser likt kommer fra den tiden da man fikk brukt hærstyrken sin best ved å sende den helt samlet mot fienden. I moderne krigføring benytter man mer hemmelighold av ens egne styrker, ofte fordi kriger vinnes lettere med taktikk og avansert maskineri, enn hærstyrke i mann. Sluttet orden eksisterer mest for parader og for bedre å ha oversikt over avdelingen.

I Norge[rediger | rediger kilde]

Sluttet orden benyttes i norske avdelinger i praksis kun på oppstillinger, med unntak av Garden og Krigsskolen, samt enkeltavdelinger som er med på paradeoppdrag i sammenheng med statsbesøk, stortingets åpning etc. Noen helt enkle kommandoer brukes i varierende grad i vanlig tjeneste, og her er det store forskjeller i avdelingene. All sluttet orden i det Norske Forsvaret går på en takt på 116 slag i minuttet.

Oppstilling[rediger | rediger kilde]

Formålet med en oppstilling er en blanding av estetikk, disiplin og oversikt. Militære ledere har til alle tider samlet tropper på forskjellige måter for å vise frem hærens styrke. Samtidig får lederne en god oversikt over hva som eksisterer i hæren. Selv i dag med mye papirer som er ment å gi oversikt, er det langt i fra uvanlig at avdelinger blir inspisert for å undersøke at oversikten gitt i papirene er korrekt. De mest standard reglene for en oppstilling i Forsvaret er (ofte) et forhåndsbestemt antall rekker for hver avdeling (oftest på gjelder dette på troppsnivå), hvorav disse skal danne en boks som skal fylles ut så langt det er mulig. I mange avdelinger er det vanlig at en soldat (oftest en korporal, gjerne en UB-korporal eller befalsskoleelev) som holder oversikt over hvor alle soldater i troppen befinner seg ved oppstillingen, stiller i front og melder av til avdelingsleder. Denne soldaten har ofte stilling som troppsassistent, klassekommandør (KK)eller troppskommandør (TK) der disse finnes. Han vil stille på plass etter avmelding.

Struktur i sluttet orden[rediger | rediger kilde]

Selv om vanlig morgenoppstilling praktiseres ved de aller fleste avdelinger i Norge, benyttes kun et fåtall av de mulige kommandoene. Idéen er stort sett at soldatene går gjennom alle de forskjellige stillingene de kan ha i sluttet orden, før beskjeder blir gitt og de enten får beskjed om å tre av/inn, eller forlater uten ytterligere seremoni. Selv om det ofte blir drillet mye på, hører mange av de andre kommandoene til sjeldenhetene.

Stillinger[rediger | rediger kilde]

Hvilestilling: Føttene ca. en albuelengde ifra hverandre og hendene festet på ryggen. Standard stilling ved oppstilling. Avdelingsleder gir vanligvis meldinger mens avdelingen er i denne stillingen.
Skjerpet hvilestilling: Føttene ca. en albuelengde ifra hverandre og hendene knyttet på hver side av kroppen. Knyttneven skal følge sømmen på buksen. Overgangsstilling mellom hvilestilling og grunnstilling.
Grunnstilling: Hælene like ved hverandre, tuppen på skoen skal ha en knyttneves avstand. Hendene knyttet på hver side av kroppen. Knyttneven skal følge sømmen på buksen, med lillefingeren inntil sømmen. Respekt og stolthet er visstnok idéen med stillingen, da sannsynligvis med tanke på respekt for personell med høyere rang. Det er verdt å nevne den mest alvorlige bruken på oppstilling; når personell refses på oppstilling. Den har en viktig posisjon, også utenfor oppstillinger i generell opptreden mot befal. Kalles av og til (oftest i sivile sammenhenger) "å stå i giv akt". Dette sannsynligvis fordi giv akt! ofte (og så godt som alltid ved morgenoppstillinger) kommanderes som en formalitet i denne stillingen.

Kommandoer[rediger | rediger kilde]

Før kommando kommer, kan avdelingsleder påkalle avdelingens oppmerksomhet med følg med eller liknende. Når avdelingsleder begynner å kommandere vil han starte med å påkalle avdelingen med avdelingens type, f.eks. tropp! eller komp! (kompani). Lange benevnelser kortes vanligvis ned for å lettere kunne rope de ut. Når denne kommando høres, inntar avdelingen skjerpet hvilestilling. Neste kommando er rett! (av og til benyttes hut!, oppr. fra amerikansk sluttet orden), og avdelingen vil nå innta grunnstilling. Hendenes plassering i skjerpet hvilestilling beholdes, mens venstre fot løftes og plasseres ved siden av høyre fot. Høyre fot skal ikke flyttes.

Grunnstilling er utgangspunkt for en rekke kommandoer, spesielt vendinger. Vendinger kommanderes med venstre om!, høyre om eller helt om! for helomvending. Sistnevnte skjer alltid til venstre. Synsvinkel kan endres med (rett) retning ven(stre)!, (rett) retning høy(re), eller (rett) retning midt. Hodet vendes i kommandert retning, og vanligvis er det underforstått at man automatisk retter inn rekkene i den retningen man ser, da dette stort sett er hensikten med kommandoen. Ytterste person i rekken til den siden man skal se, vil fortsatt se rett fram og ikke flytte på seg. Med innretting mot midt, retter man inn etter midtre venstre rekke sett forfra.

"Tre av/inn"-kommandoen som starter i denne stillingen er egentlig tre kommandoer, men i prinsippet er de nesten like. Fra grunnstilling vil man ta et steg tilbake («stillingsskritt»)(med flytting av venstre fot først, så "tramp" med høyre), hilse til avdelingsleder, foreta vending til venstre (noen avdelinger vender til høyre), og utføre marsjantredelse før man marsjerer videre. Første steg i marsjantredelsen innebærer et halvt steg med venstre fot, samtidig som høyre arm strekkes ut og løftes til skulderhøyde (kan være venstre arm, hvis man har våpen i høyre, men da føres armen bakover). Tre av! og tre inn! er den vanligste bruken av kommandoen, og innebærer begge at man forlater området dersom ingen andre instrukser er gitt. Tre av brukes kun på slutten av dagen ved endt tjeneste og dimisjon, mens tre inn benyttes ved alle andre tidspunkt. Den siste bruken av kommandoen er tre frem, som nesten alltid retter seg til enkeltpersoner eller grupper av enkeltpersoner. Den eneste forskjellen med denne, er at personen(e) som får kommandoen går opp og stiller seg hos kommandohavende istedet for å forlate området. "Still inn" er det samme, bare at enkeltpersonen/gruppa stiller i den respektive styrken man tilhører.

Alle kommandoene som tar utgangspunkt i grunnstilling kan gis utenom grunnstilling, og da må avdelingen innta grunnstilling først. Dette er dog mindre vanlig. Hvis avdelingsleder ikke har til hensikt å gi kommandoer mens avdelingen er i grunnstilling, kommanderes "giv akt!" (kun formelt, ingen bevegelser gjennomføres), før avdelingen kommanderes ut av hvilestilling.

Når avdelingen skal kommanderes ut av grunnstilling, benyttes på stedet...hvil!. Da inntas skerpet hvil. Når det ytterligere kommanderes hvil på nytt inntas hvilestilling. Når mindre grupper står i grunnstilling (særlig inne, eller under mindre formelle situasjoner), kan disse to kommandoene kombineres med innta hvil, eller hvil og hvil.

Med våpen[rediger | rediger kilde]

Sluttet orden kan også gjennomføres med våpen (AG3), selv om dette oftest er utdanning forbeholdt HMKG og Krigsskolen. De vanligste bevegelsene med våpen er:

  • ved foten gevær (uttales «ved foten – – ær») (Kommandoen brukes ikke til det nye våpenet HK-416 da kolben ikke tåler det)
  • ved siden gevær
  • på aksel gevær
  • presenter gevær

Kommandoene er trinnvise bevegelser (116 takter i minuttet) ment å flytte våpenet fra siden av kroppen, til ved foten med kolben i bakken, på venstre skulder eller å "presentere" geværet foran kroppen. Det er også egen eksersis for å sette på og ta av bajonett. Drilltroppen i Garden har et mye større utvalg av kommandoer.

Befal[rediger | rediger kilde]

Det som er nevnt her, er stort sett ment med tanke på soldater. Befal har flere ting de må kunne, samt huske på under oppstilling. Et eksempel er overtakelse av kommando fra et annet (oftest høyere) befal. Befal har hver sin sabel når det er parade/gallaantrekk, som også blir brukt under SLO. Det er flere kommandoer for bruken av denne.