Sluttbehandlingsavgift
Sluttbehandlingsavgift (egentlig avgift på sluttbehandling av avfall) er en særavgift til statskassen.
Avgiften på sluttbehandling av avfall ble innført i 1999. Avgiften består av en avgift på deponering av avfall og en avgift på forbrenning av avfall. Avgiften skal prise miljøkostnadene ved sluttbehandling av avfall og dermed stimulere til økt gjenvinning og reduserte avfallsmengder. Forbrenningsavgiften skal i tillegg stimulere til utsortering av utslippsintensive avfallsfraksjoner og rensing av utslipp.
Statens inntekter fra sluttbehandlingsavgiften var i 2008 på 697 mill. kroner.
Avgift på deponering av avfall[rediger | rediger kilde]
Avgiftsplikten omfatter avfall levert til deponi. Det gis fritak for deponiavgiften for farlig avfall, avfall som innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning, avfall som består av uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass, avfall som er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien samt avfall som består av forurensede jord- og løsmasser forurenset før 1. januar 1999.
I 2010 er avgiftssatsen 455 kroner per tonn biologisk nedbrytbart avfall som deponeres etter dispensasjon fra deponiforbudet og 275 kroner per tonn avfall for annet avfall.
Avgift på forbrenning av avfall[rediger | rediger kilde]
Avgiften på forbrenning av avfall ble innført i 1999 samtidig med deponiavgiften. I 2004 ble forbrenningsavgiften lagt om fra en avgift basert på innlevert mengde avfall til en avgift direkte på utslipp.
Forbrenning av avfall gir utslipp med både globale-, regionale- og lokale skadevirkninger på helse og miljø. Forbrenningsavgiften er basert på målinger av utslipp direkte fra anleggene. Dermed stimulerer avgiften både til rensing av utslipp, utsortering av miljøskadelige avfallsfraksjoner, materialgjenvinning og reduserte avfallsmengder fra husholdninger og næringsliv.
Avgiftsplikten omfatter utslipp av støv, gassene hydrogenfluorid (HF), hydrogenklorid (HCl), nitrogenoksider (NOX) og svoveldioksid (SO2), dioksiner, tungmetallene kvikksølv (Hg), kobber (Cu), kadmium (Cd), bly (Pb), krom (Cr), mangan (Mn), arsen (As) og nikkel (Ni) samt karbondioksid (CO2) ved forbrenning av avfall innlevert til sluttbehandling ved forbrenningsanlegg. Avgiftsplikten oppstår ved utslipp til luft av avgiftspliktige stoffer ved forbrenning av avfall. CO2-komponenten i avgiften er imidlertid knyttet til mengden avfall, ikke selve utslippet, og avgiftsplikten oppstår ved innlevering av avfall til forbrenning. Avgiftssatsene reflektere skadekostnaden ved utslippene.
Regjeringen foreslår i Revidert nasjonalbudsjett 2010 å avvikle avgiften på forbrenning av avfall fra 1. oktober 2010.[1]