Sluskestabel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
P author.svg

Sluskestabel (av eng. Slush pile) er en betegnelse på haugen av manuskripter sendt inn til forlag, aviser, magasiner eller til litteraturagenter,.[1] uten at noen har bedt om det. Den norske oversettelsen av termen er foreslått av skribent Silje Bekeng i Klassekampen, mandag 5. oktober 2009.

Skattejakt utenfor den litterære sirkel[rediger | rediger kilde]

Ofte lider slikt materiale den skjebne å bli liggende i bunker på redaktørenes skrivebord og samle støv, men i blant kan det være greit arbeid å sette forlagsassister og konsulenter til å gå gjennom for å se om det kan være noe å kaste bort tid, penger og trykksverte på.[2] Skulle det mot formodning forekomme noe av interesse ser mer rutinerte redaktører på potensialet.

Det stikk motsatte er oppdragslitteratur, hvor forlagene selv kontakter forfattere og ber om at det skrives en bok innenfor et ønsket felt, stiller arbeidsstipendium til rådighet og setter tidsfrister. Slike ordninger er naturligvis langt mer vanlig innenfor faglitteraturen, mens lyrikk- og novellekonkurranser er virksomme måter å annonsere etter skjønnlitterære forfattere på. En annen arena er de mer eller mindre etablerte skriveskolene som ofte besøkes av skrivelystne av alle kategorier.

Imidlertid vil forlagene alltid være på jakt etter nye talenter, folk med spesiell livserfaring eller såkalt «uslepne diamanter», men det er aldri langt til de refuserte, miskjente forfatterspirene.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bekeng, Silje: «Avsløringer fra sluskestabelen. Skattejakt» (s. 7). I: Klassekampen nr. 231. Mandag 5. oktober 2009.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mike Resnick. "Editor's Page: 'Slush'" Jim Baen's Universe v.2, #2 (August 2007)[1]
  2. ^ Chui, Patricia. "Confessions of a slush pile reader" salon.com[2]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]