Slovenias historie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Slovenias historie handler mye om tiden republikken var en del av det tidligere Jugoslavia, men også i andre perioder.

Første bosetning - Middelalderen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Middelalderen i Slovenia

Slovenia var opprinnelig befolket av keltisk-illyriske stammer. Slaviske stammer innvandret fra 500–700-tallet til området ved Alpenes østlige utløpere. Slovenere betyr «slavere» og var den slaviske stammen som bosatte seg lengst mot vest, hvor slaverne møtte germanske og romanske folkeslag. Karantania (nåværende Kärnten) var et slavisk fyrstedømme på 600–700-tallet, men kom så under Bayern. Fra ca. 800 var området en del av Karl den stores rike og tilhørte siden Det frankiske riket. Slovenerne ble kristnet fra vest i perioden 750–900 og tilhørte dermed tidlig den vestlige kultursfære, som del av den tyske og romersk-katolske verden. I motsetning til andre sørslaviske folk dannet ikke slovenerne noen egen stat i middelalderen. I Karantania spilte likevel en slovensk adel en stor rolle selv om fyrsten var bayersk. Fyrsten avla ed på slovensk ved en spesiell «fyrstestein». Karantania har følgelig fått en nesten mytisk betydning i slovensk historie.

Nasjonal oppvåkning[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Nasjonal oppvåkning i Slovenia

Reformasjonen på begynnelsen av 1500-tallet førte til at det ble skapt et slovensk skriftspråk. Overklassen gikk over til protestantismen, og det ble åpnet skoler for almuen. Den kulturelle blomstringen opphørte imidlertid med motreformasjonen på begynnelsen av 1600-tallet. Germaniseringen ble sterk, og slovensk stod i fare for å dø ut.

Fra krig til krig[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Krigene i Slovenia

Det viktigste spørsmålet for slovenerne etter krigen var grensedragningen mot Italia og Østerrike. Etter direkte forhandlinger mellom Italia og Jugoslavia fikk Italia ved Rapallo-traktaten i 1920 hele Istra og størstedelen av Venezia Giulia-provinsen. Den slovenske minoriteten i Italia fikk ingen garantier og ble under Mussolini utsatt for sterkt assimileringspress.

Perioden 1945–90[rediger | rediger kilde]

Jugoslavia før oppdelingen

Utdypende artikkel: Perioden 1945–90 i Slovenia

Josip Broz Titos maktovertakelse i 1945 førte i første omgang til en hardhendt gjennomføring av kommunistenes politikk i Slovenia som ellers i Jugoslavia. Ca. 10 000 mennesker ble likvidert, anklaget for landssvik og antikommunisme. Liksom etter den første verdenskrig var Slovenia opptatt av grensespørsmålene. Ved fredsavtalen i 1947 fikk Jugoslavia kontroll over et stort territorium som hadde tilhørt Italia i mellomkrigstiden. Istra-halvøya ble delt mellom Slovenia og Kroatia, mens Trieste-området ble delt i to soner, selve byen (sone A) under alliert, senere italiensk kontroll, og sone B i sør under jugoslavisk kontroll. Slovenia fikk adgang til Adriaterhavet og to viktige havnebyer, Piran og Koper.

Frigjøringen 1990–91[rediger | rediger kilde]

Den slovensk-serbiske konflikten innledet oppløsningen av Jugoslavia. Bruddet kom da de slovenske representantene marsjerte ut fra det jugoslaviske kommunistpartiets 14. ekstraordinære kongress i januar 1990. Deres ønske om et løst, demokratisk statsforbund lot seg ikke forene med Slobodan Miloševićs krav om «et sterkt parti i en sterk stat».

Det uavhengige Slovenia[rediger | rediger kilde]

Grafisk fremstilling av den gradvise oppløsningen av Jugoslavia. Slovenia er helt i nord.

Utdypende artikkel: Det uavhengige Slovenia

Slovenia ble anerkjent som suveren stat 15. januar 1992. I tiden etter ble det politiske liv preget av partipolitiske motsetninger. Alliansen DEMOS gikk i oppløsning i april 1992. Ved nye valg senere på året ble det liberal-demokratiske parti (LDS), ledet av Janez Drnovšek, størst med 30 av 90 representanter i parlamentet. Dette var et sentrumsparti med en viss tilknytning til Kommunistpartiets gamle ungdomsorganisasjon. Nest størst ble et konservativt parti ledet av statsminister Lojze Peterle, som ble utenriksminister i regjeringen Drnovšek. Det tredje store partiet ble det gamle kommunistpartiet, Partiet for demokratisk fornyelse, ledet av Janez Kocijančič.

Slovenia i NATO og EU[rediger | rediger kilde]

Slovenia ble medlem av EU i 2004

Utdypende artikkel: Slovenia i NATO og EU

I 2002 ble Slovenia invitert til å delta både i NATO og EU. Landet gav full støtte til USAs strategi i Irak-konflikten og gikk dermed imot den fransk-tyske linjen. Slovenia var den eneste av tiltredelsesstatene som avholdt folkeavstemning om NATO-medlemskapet; den ble holdt i 2003 – samme dag som EU-avstemningen. Begge avstemningene viste klart flertall for å bli med. Slovenia var blant de sju statene som ble medlem av NATO 29. mars 2004. 1. mai 2004 ble Slovenia også medlem av EU, som det mest velstående av de ti ny medlemslandene. Euro ble innført i 2007.