Slaget ved Plymouth (1652)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slaget ved Plymouth
Konflikt: den første engelsk-nederlandske krig
Dato26. august 1652
StedPlymouth, England
49°57'50,4"N 4°12'36,0"V
ResultatNederlandsk seier
Stridende parter
De forente Nederlandenes flagg De forente NederlandeneDet engelske samveldets flagg Det engelske samveldet
Kommandanter og ledere
De forente Nederlandenes flagg Michiel de RuyterDet engelske samveldets flagg George Ayscue
Styrker
30-32 skip
6 brannskip
38-40 skip
6 brannskip
De anglo-nederlandske kriger
Første (1652-54) · Andre (1665-67) · Tredje (1672-74) · Fjerde (1780-84)
Første anglo-nederlandske krig
Worchester · Goodwin Sands · Plymouth · Kentish Knock · Dungeness · Leghorn · Portland · Gabbardbank · Ter Heijde

Slaget ved Plymouth fant sted 26. august 1652, under den første engelsk-nederlandske krig.

Forløp[rediger | rediger kilde]

General-til-sjøs George Ayscue ledet en flåte på 40 skip og 5 brannskip som angrep en nederlandsk konvoi på 23 skip og 6 brannskip under ledelse av visekommandør Michiel de Ruyter som skulle eskortere handelsskip ut i Atlanterhavet.

Før krigen begynte var de to kommandørene venner.

Forskjellen i antall ble oppveid såvel av den dårlige moralen blant leiesoldatene i den engelske konvoien som at de væpnede sjøfolkene ombord på handelsskipene deltok. At De Ruyter satte inn bevæpnede sjømenn var et nytt trekk, soldater hadde ikke blitt satt inn til sjøs på denne måten før. Dette kan sees som en forløper for den nederlandske spesialstyrken korps mariniers som ble offisielt stiftet 13 år senere. En annen faktor var nederlendernes systematiske beskyting av de engelske skipenes master og rigg.

Selv om de engelske skipene var i flertall og bedre bevæpnet, klarte mange av dem ikke å beholde sine posisjoner i angrepslinjen, dermed mistet Ayscue overtaket. Slaget fortsatte hele ettermiddagen. Da kvelden kom, var Ayscue tvunget til å avbryte angrepet. Ayscue avbrøt trefningen og seilte tilbake til Plymouth for reparasjoner av flåten. Han ble forfulgt av de Ruyter som planla å angripe de engelske skipene mens de lå for anker før vinden snudde, mens den nederlandske konvoien seilte videre til Atlanterhavet.

Ingen skip gikk tapt, men begge sidene led tunge tapstall blant mannskapene.

Ayscue utnevnte seg selv til seierherre, noe som ikke overbeviste mange. Han ble fratatt sin kommando og forlot England. Hvorvidt denne reaksjonen ble basert på politiske grunner eller hans krigsinnsats er ukjent.

De britiske skipene (George Ayscue)[rediger | rediger kilde]

Listen over den engelske slagordenen som ble publisert i R.C. Andersons «English Fleet-Lists in the First Dutch War», i Mariner's Mirror, Vol. XXIV (1938) er ikke komplett. Skip markert med * er usikre. Den engelske betegnelsen som er brukt på skipene som er angitt som linjeskip i listen nedenfor er merchantman.

Skip Kanoner Bemanning Kommandant
«Rainbow» 52 ukjent, flaggskip
«Amity» 36 RA Michael Packe
«Success» 30 Edward Witheridge, innleid linjeskip
«Ruth» 30 ukjent, linjeskip
«Brazil frigate» 24 70 Thomas Heath, innleid linjeskip
«Malaga Merchant» 30 ukjent, linjeskip
«Increase» 36 Thomas Varvell, linjeskip
«Vanguard» 46 VA William Haddock
«Success» 36 150 William Kendall
«Pelican» 42 Joseph Jordan
«Pearl»* 24 Roger Cuttance
«John and Elizabeth»* 26 Thomas Wright innleid linjeskip
«George Bonaventure»* 20 John Crampe, linjeskip
«Anthony Bonaventure» 36 Walter Hoxon, linjeskip
«Unity» ukjent, linjeskip
«Maidenhead» 36 ukjent, linjeskip
«Constant Anne» ukjent, ketch
«Bachelor» ukjent, ketch
«Charity» Simon Orton, brannskip, brukt

De nederlandske skipene (Michiel de Ruyter)[rediger | rediger kilde]

Skip Kanoner Bemanning Kommandant Admiralitet
«Aartsengel Michiel» 40 140 kaptein Emmanuel Zalingen A
«Amsterdam» 30 100 kaptein Sijmon van der Aeck A
«Amsterdam» Kaptein Jan Hendriksz Overbeek, brannskip A
«Drie Coningen» 36 130 kaptein Lucas Albertssen A
«Engel Gabriel» 36 130 kaptein Isaak Sweers A
«Gelderland» 28 100 kaptein Cornelis van Velsen A
«Gouda» 28 86 kaptein Jan Egbertsz Ooms A
«Graaf Willem» 40 140 kommandør Jan Gideonsz Verburch A
«Maria» 30 100 kaptein Claes Sael A
«Vogelstruis» 40 200 kaptein Douwe Auckes
slagets største nederlandske skip
A-VOC
«Vrede» 40 200 kaptein Pieter Salmonszoon A-VOC
«Albertina» 24 70 Rombout van der Parre
skipet ble sendt hjem etter slaget på grunn av skadene
F
«Graaf Hendrik» 30 100 Jan Reyndersz Wagenaar F
«Sarah» 24 85 Hans Karelsz Becke F
«Schaapherder» 28 80 Albert Pietersz Quaboer F
«Hector van Troijen» 24 70 kaptein Reinier Sekema N
«Kasteel van Medemblik» 26 100 kaptein Gabriel Antheunissen N
«Westergo» 28 98 schout-bij-nacht Joris van de Broeck
løytnant Tijmen Claeszoon
N
«Orangieboom» Leendert Arentszoon de Jager, brannskip
skipet ble sendt hjem på grunn av dårlig stand
R
«Sint Pieter» 28 122 løytnant Jan Jansz van der Valch R-Dir
«Haes in 't Velt» 30 108 kaptein Leendert den Haen Vl-Dir
«De Liefde» 30 110 kaptein Frans Querijnszoon Mangelaer Z
«Eendracht» 26 ? Andries Fortuijn Z
«Faam» 30 110 kaptein Cornelis Loncke Z
«Galjas van Middelburg» Claes Janszoon Sanger Z
«Sint Jan» 26 100 kaptein Laurens Pensier Z
«Ter Goes» 26 109 kaptein Cornelis Kuijper Z

De ulike admiralitetene angis ved hjelp av de følgende bokstavene:
A: Amsterdam, A-VOC: Utstyrt og sendt av VOCs kammer i Amsterdam, F: Friesland (Dokkum), N: Noorder kwartier, R: Rotterdam, R-Dir: Direksjonsskip (privateid) fra Rotterdam, Vl-Dir: Direksjonsskip (privateid) fra Vlissingen, Z – Zeeland.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Mariner's Mirror vol. 24 (1938)
  • Friesche Volksalmanak s. 41-42 (1891)