Slaget ved Maserfield

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved Maserfield
Konflikt: Ikke navngitt
Dato 5. august 642
Sted Ved Oswestry
Resultat
Penda seiret
Parter
Mercia Northumbria
Kommandanter
Penda av Mercia Oswald av Northumbria
Styrker
Ukjent Ukjent
Tap
Ukjent Ukjent

Slaget ved Maserfield (eller Maserfeld) ble utkjempet 5. august 642 mellom de angelsaksiske kongene Oswald av Northumbria og Penda av Mercia. Slaget endte i seier for Penda, mens Oswald falt.

Etter at Oswalds onkel Edwin av Northumbria falt i slaget ved Hatfield Chase i 633, hadde Mercia vært det dominerende riket i Nord-England. Oswald hadde hevnet sin onkels død i slaget ved Heavenfield i 634, der Cadwallon ap Cadfan av Gwynedd falt. I 642 var han klar for å møte den andre hovedpersonen fra Hatfield Chase, Penda.

Hærene møttes ved Maserfield, som nå heter Oswestry («Oswalds tre») i det dagens Shropshire. Penda hadde med seg walisiske allierte fra kongedømmene Powys, Gwynedd og Pengwern.

Ingenting er kjent om slagets gang utover utfallet. Penda seiret, og Oswald falt. Penda skjendet Oswalds lik, som ble skåret i stykker. Hodet og armene ble satt på stokker, mens kroppen ble hengt opp i et tre, derav det senere navnet på stedet. Fordi Penda var hedning og Oswald kristen, ble Oswald regnet som martyr og helgen. Beda nevner flere mirakler som skal ha skjedd ved hans relikvier.

Seieren ved Maserfield befestet Pendas overtak over northumbrierne, som han beholdt inntil sin død i slaget ved Winwaed i 655.