Slaget ved Limanowa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved Limanowa
Konflikt: Første verdenskrig
Dato 5.-17. desember 1914
Sted Vestre Galicja, Limanova og Lapanow
Resultat
Østerriksk-ungarsk seier
Parter
Østerrike-Ungarn Østerrike-Ungarn
Keiserriket Tyskland Det tyske keiserriket
Det russiske keiserdømmet Det russiske keiserdømmet
Kommandanter
Conrad von Hötzendorf Nikolai Iudovich Ivanov
Radko Dimitriev
Aleksej Brusilov
Styrker
Østerrike-Ungarn Østerrike-Ungarn:
4. Armé
3. Armé
Keiserriket Tyskland Det tyske keiserriket:
47. reservedivisjon
3. Armé
8. Armé

Slaget ved Limanowa (Slaget ved Limanowa-Lapanow) var den første strategiske seieren under første verdenskrig for det østerriksk-ungarske militæret, et halvt år etter krigsutbruddet. Seieren reddet Habsburg-imperiet fra et katastrofalt nederlag.

Den russiske sørvestfronten ledet av general Nikolai Iudovich Ivanov hadde vunnet en rekke seire på den galiciske fronten siden begynnelsen, hadde startet en viktig offensiv den 1. november fra sine stillinger langs elven San mellom Sandomierz i vest og Przemysl i øst inn i den vestre Galicia. Den russiske tredje armé rykket fram mot Gorlice og Tarnow mens den russiske åttende armé beveget seg mot inngangene til passene i Karpatene. Den østerriksk-ungarske øverstkommanderende, Conrad von Hötzendorf, hadde demontert den høyre fløyen for å støtte den tyske offensiven mot Warszawa med en egen offensiv for å støtte sine alliertes høyre flanke. Den tysk-østerrikske offensiven i det vestlige Polen ble bremset og slått tilbake mens Ivanov gikk til angrep med full kraft på den svekkede fløyen som ble kraftig presset tilbake helt til over Dunajec-elven.

I desperasjon beordret Conrad uttrekking av de fleste styrkene fra Schlesien til Krakow-området, der den fjerde arméen ble forsterket og flyttet sørover for å angripe den russiske tredje armé i flanken, Radko-Dmitriev hadde svinget nordover fra øvre Dunajec mot byen Krakow. I de siste dagene av november begynte Conrads motoffensiven, men det var først den 5. desember at oppgjøret om herredømmet over Krakow og de vestlige passene i Karpatene startet. Tross kraftig motstand klarte de østerriksk-ungarske og tyske soldatene å slå tilbake den tredje arméen over Dunajec tilbake til Tarnow-Gorlice-stillingen i løpet av desember.

På sin høyre flanke oppe i Karpatene utnyttet den østerriksk-ungarske 3. armé anledningen til å angripe den russiske 8. armés utsatte flanker. Russerne hadde ikke annet valg enn å trekke seg nordover fra Krakow som for alvor var under direkte trussel, og fjelloverganger som ledet til Ungarns sletter. Brusilov kunne ha gått til angrep inn i Ungarn i en ren parademarsj om det ikke var for nederlaget ved Limanowa.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]