Slaget ved Lena

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved Lena
Konflikt: Striden mellom Sverkska og Erikska ætten
Dato 31. januar 1208
Sted Lena, Västergötland
Resultat
Avgjørende seier for den erikska ætten
Parter
Sverkska ætten og danskene Erikska ætten og nordmennene
Kommandanter
Sverker Karlsson den yngre
Ebbe Sunesson Hvide
Erik Knutsson
Styrker
12 000 til 18 000 mann (tvilsomme opplysninger) 7 000 til 10 000 mann (tvilsomme opplysninger)
Tap
Ukjent, men enormt, den danske feltherren Ebbe Sunesson Hvide stupte. Ukjent

Slaget ved Lena den 31. januar 1208 ble et avgjørende oppgjør under striden mellom den sverkske og den erikske ætten om den svenske kronen med store hjelpestyrker på begge sider.

Kongesønnen Erik Knutsson med svenske og norske krigsfolk møtte kong Sverker Karlsson den yngre med en stor hær som bestod for det meste av danske krigsfolk sendte til støtte for svenskekongen av den danske kongen Valdemar Sejr. Denne danske hæren er oppgitt å ha vært på til sammen 18 000 mann etter samtidige opplysninger som kan være noe overdrevet.

Forspillet[rediger | rediger kilde]

Etter overfallet på kongsgården under Slaget ved Älgarås skal kong Sverker Karlsson den yngre etter norske beretninger ha blitt fordrevet av sitt egne folk, men formodentlig hadde han bare gjort seg upopulært og eventuelt mistet kontrollen over Västergötland.

Etter de norske borgerkrigene hadde tatt en pause i 1207 var store mengder av krigsvante soldater klar for å søke ny tjeneste et annet sted og Erik Knutsson samt den västgötske opposisjonen benyttet denne anledningen for et hærtog inn i Sverige om vinteren.

Kong Sverker hadde sett seg nødt til å ta kontakt med danskekongen Valdemar Sejr som gikk med på å sende store hjelpestyrker mot en pantsetting på Västergötland som betaling for den militære assistansen.

Begge hærer som gjorde den svenske innbyrdeskrigen til en nordisk storkonflikt, kom til området ved Lenaborg, en mindre befestning oppført av Birger Brosa på Varvsberget vendt mot den store sjøen Vättern.

Slaget[rediger | rediger kilde]

Slaget midtvinters 31. januar ble et hardt og blodig slag som etter de svenske sagnene var noe av det verste som hadde vært sett hittil i Sverige- «knapt hade förut i Sverige så mycket blod blifvit utgjutet i någon slagtning». Erik Knutssons hær var ned til bare halvparten på mellom 7 000 og 10 000 mann av kong Sverker Karlssons hær på mellom 12 000 og 18 000 mann, likevel led kongen og de danske hjelpetroppene et totalt nederlag der de var utsatt for en nådeløs tilintetsgjørelse.

Hvor mange deltagere det var under kampene er ikke mulig å vite, men det var helt klart flere tusener på hver side. De oppgitte tallene er formodentlige overdrevet. De største tapene hendt under forfølgelse da seierherrene massakrerte soldatene som hadde snudd ryggen mot fienden på flukt. Etter tradisjonen hadde dødsguden Odin som var ennå holdt i heder av de nordiske folkene ved cirka 1200, sikret seieren for Erik Knutsson. Utslagsgivende for den svenske hærens seier var de norske og svenske soldatenes evne til å slåss i kaldt snødrev mot de danske soldatene som ikke var så vant ved en slik vinterkrigføring.

Etter at svenskekongens svigerfar Ebbe Sunesson Hvide hadde falt, ble danskene på flukt presset ned til det såkalte Helveteskärret, en senkning i terrenget av nordmennene og svenskene som uten nåde massakrerte alle så blodet strømmet.

Tusener kan ha blitt drept i løpet av slaget og massakrene etterpå. Arkeologisk funn i nyere tid har dessuten vist at slagmarken måtte ha vært større enn man hittil trodde, rester etter våpen, menneskebein og redskap er funnet ved flere steder på et bredt område ved Lena kirke.

Etterspillet[rediger | rediger kilde]

Seieren var nær total, men kong Sverker Karlsson den yngre hadde reddet seg fra massakrene og flyktet sammen med restene av de danske hjelpestyrkene til Danmark. I triumf kunne Erik Knutsson la seg velge til konge av det svenske aristokratiet. Men det var først etter kong Sverker Karlsson døde under Slaget ved Gestilren at han lot seg krones i året 1210.

Det samme slaget markerte slutten på den lange maktkampen mellom de to kongsættene om den svenske kronen siden 1130 på nær et århundre, for med Sverker Karlssons død var stridighetene mellom de to kongsættene avløst av mer fredelige gemytter.

Erik Knutsson døde i 1216 og ble etterfulgt av Sverker Karlssons sønn Johan Sverkersson under fredelige omgivenheter. I 1222 kom den erikska ætten på nytt på kronen med Erik Eriksson uten vesentlige problemer.

Lenk[rediger | rediger kilde]