Slaget ved Junín

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Batalla de Junín
Konflikt: Sørfelttoget, den peruanske uavhengighetskrigen, de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene
Batalla de Junín
Slaget ved Junín av Martín Tovar y Tovar.
Kartet under viser Junín-regionens beliggenhet i Perú.
Dato 6. august 1824
Sted Pampa de Junín, Junín-regionen, Peru
Resultat
Seier til patriotene
Parter
Partioter:
Peru Peru
Gran Colombia Gran Colombia
Argentina Río de la Platas forente provinser
Chile Chile
Rojalister:
Spania Spania
Visekongedømmet i Peru Perú
Kommandanter
Gran Colombia Simón Bolívar Spania José de Canterac
Styrker
1000 kavalerister og
7900 infanterister (deltok ikke i slaget)
1300 kavalerister og
2700 infanterister (deltok ikke i slaget)
Tap
148 døde og sårede 248 døde og sårede og
80 fanger
Batalla de Junín

Slaget ved Junín (spansk: La batalla de Junín) var et mindre militært sammentreff under den peruanske uavhengighetskrigen som en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene. Det ble utkjempet 6. august 1824 i høylandet i den peruanske Junín-regionen. I februar det året hadde rojalistene gjeninntatt Lima, og etter å ha omgruppert i Trujillo ledet frigjøringshelten Simón Bolívar soldatene sine mot spanjolene og rojalistene under den franskfødte feltmarskalk José de Canterac. De to hærene møttes på Junín-slettene, nordvest for Jauja-dalen. Bolívars kavaleri beseiret Canteracs i trefningen som fulgte.

Slaget[rediger | rediger kilde]

Bolívar med sine 13 000 soldater skyndte seg for å kutte retretten til rojalistenes 2700 soldater mot Cusco. Han sendte ut kavaleriet, 900-1000 soldater, for å forsinke de spanske troppenes marsj mot Junín-sletta. Spanjolene sendte da ut sitt kavaleri på 1300 soldater for å møte patriotenes kavaleriangrep og gi Canterac tid til å trekke infanteriet sitt fra sletta.

Patriotenes kommandant, Simón Antonio Bolívar, til hest, malt av Arturo Michelena

Nær Junín-sjøen består sletta av myr. Patriotene prøvde å sette opp en slagoppstilling da det spanske kavaleriet traff dem og sendte dem tilbake i forvirring.

Spanjolenes angrep nådde riktignok ikke en av de peruanske legionenes husar-skvadroner, som derfor klarte å stille opp til kamp og dermed angrep spanjolenes baktropp. Overraskelsen fikk det spanske kavaleriet til å kaste våpnene sine, snu og ri mot infanteriet for å søke beskyttelse fra dem, men infanteriet hadde allerede rømt fra sletta.

Slaget ved Junín varte i omtrent én time, og det involverte nærkamp mellom kavalerister med lanser og sabler. Det var et rent kavalerislag, så ingen skytevåpen skal ha blitt brukt. Omtrent 250 rojalister og 150 uavhengighetskjempere ble drept.

Betydning[rediger | rediger kilde]

Selv om dette slaget ikke kan regnes for noe særlig mer enn en liten trefning, så hadde det en enorm moralsk betydning for de seierrike patriotene med deres første seier i Perú. Canteracs troppers tilbaketog etter nederlaget ved Junín var uforsonlig, og mange flere peruanske rojalister deserterte nå til patriotene.

Til slutt måtte den spanske visekongen i Perú, José de la Serna e Hinojosa, ta den personlige kommandoen over spanjolenes hær for å prøve å gjenopprette moralen. La Serna og Canterac ble slått på nytt senere det året av Antonio José de Sucre i slaget ved Ayacucho, som sikret Perús selvstendighet og endte de store spanske offensivene i Sør-Amerika.


Avgjørende slag i Sør-Amerika under de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene
1811-1824
Flag of Spain (1785-1873 and 1875-1931).svg
Flag of Chile (1818).svg
Bolivia
Guaqui
Chile
Chacabuco
Maipú
Flag of the Gran Colombia.svg
Flag of Cross of Burgundy.svg

Agüi
Colombia
Boyacá
Venezuela
Flag of Argentina (alternative).svg
Estandarte real de España, Casa de Borbón (1761-1931).png

Carabobo
Ecuador
Pichincha
Perú
Flag of Peru (1822 - 1825).svg
Armada1701.png

Junín
Ayacucho