Slaget ved Junín

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 11°12′53″S 75°58′26″V

Batalla de Junín
Konflikt: Sørfelttoget, den peruanske uavhengighetskrigen, de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene
Batalla de Junín
Slaget ved Junín av Martín Tovar y Tovar.
Kartet under viser Junín-regionens beliggenhet i Perú.
Dato 6. august 1824
Sted Pampa de Junín, Junín-regionen, Peru
Resultat
Seier til patriotene
Parter
Partioter:
Peru Peru
Gran Colombia Gran Colombia
Argentina Río de la Platas forente provinser
Chile Chile
Rojalister:
Spania Spania
Visekongedømmet i Peru Perú
Kommandanter
Gran Colombia Simón Bolívar Spania José de Canterac
Styrker
1000 kavalerister og
7900 infanterister (deltok ikke i slaget)
1300 kavalerister og
2700 infanterister (deltok ikke i slaget)
Tap
148 døde og sårede 248 døde og sårede og
80 fanger
Batalla de Junín
Avgjørende slag i Sør-Amerika under de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene
1811-1824
Flag of Spain (1785-1873 and 1875-1931).svg
Flag of Chile (1818).svg
Bolivia
Guaqui
Chile
Chacabuco
Maipú
Flag of the Gran Colombia.svg
Flag of Cross of Burgundy.svg

Agüi
Colombia
Boyacá
Venezuela
Flag of Argentina (alternative).svg
Estandarte real de España, Casa de Borbón (1761-1931).png

Carabobo
Ecuador
Pichincha
Perú
Flag of Peru (1822 - 1825).svg
Armada1701.png

Junín
Ayacucho

Slaget ved Junín (spansk: La batalla de Junín) var en mindre militær trefning under den peruanske uavhengighetskrigen som en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene. Trefningen sto mellom rojalistene som kjempet for Spania, og patriotene som kjempet for frigjøring fra Spania. Slaget ble utkjempet 6. august 1824 på 4 100 meters høyde på høysletten Altiplano i den peruanske Junín-regionen. I februar det året hadde rojalistene gjeninntatt Lima. Etter at patriotene hadde omgruppert i Trujillo ledet frigjøringshelten Simón Bolívar soldatene mot spanjolenes og rojalistenes hær som var ledet av den franskfødte feltmarskalk José de Canterac. De to hærene møttes på Junín-slettene, sørøst for Juninsjøen. Bolívars kavaleri beseiret Canteracs i trefningen som fulgte.

Slaget[rediger | rediger kilde]

Canterac sendte troppene sine langs østsiden av Juninsjøen for å møte patriotenes hær, bare for å oppdage at Bolivars soldater var på marsj sørover på andre siden av innsjøen. Rojalistene snudde og skyndte seg tilbake for ikke å bli avskåret fra infanteriet sitt. Bolívar så dette, og med sine 13 000 soldater iverksatte han en rask forlytning for å avskjære rojalistene. Han sendte en argentisk kavaleriavdeling, som forsinket de Spania-tro troppene inntil resten av Bolivars styrker ankom. Den britiske generalen William Miller kjempet på patriotenes side, og han ledet kavaleriet sitt på en tilsynelatende retrett. Det spanske kavaleriet lot seg lure, og tok opp forfølgelsen. Millers ryttere snudde og gikk til motangrep og jagde forfølgerne på flukt.

Slaget ved Junín varte i omtrent én time, og det involverte nærkamp mellom kavalerister med lanser og sabler. Det var et rent kavalerislag, og ifølge øyenvitner ble ingen skytevåpen brukt. Omtrent 250 rojalister og 150 uavhengighetskjempere ble drept.

Etter seieren utstedte Simon Bolivar en proklamasjon datert Huancayo 13. august 1824:[1]

Sitat Peruanere!..... Canteracs hær har lidd et sviende nederlag ved Junin, og har mistet en tredjedel av sine styrker og all kampmoral....
Peruanere!..... Snart vil vi besøke det Peruanske imperiets vugge og Soltempelet. På sin første dag som frigjort by vil Cusco oppleve mer glede og ære enn under inkarikets gullalder!
Sitat

Betydning[rediger | rediger kilde]

Selv om dette slaget ikke kan regnes for noe særlig mer enn en mindre trefning, så hadde seieren en enorm psykologisk virkning på patriotene. Dette var deres første seier i Peru, og moralen blant soldatene ble styrket betydelig. Rojalistene måtte gjennomgå et langt og strabasiøst tilbaketog til Cusco, og mange av de trette og desillusjonerte soldatene deserterte eller byttet side og gikk over til patriotene.

Til slutt måtte den spanske visekongen i Perú, José de la Serna e Hinojosa, personlige ta kommandoen over rojalistenes hær for å prøve å gjenopprette moralen. La Serna og Canteracs rojalist-hær ble endelig beseiret i desember samme år av Antonio José de Sucre i slaget ved Ayacucho - en seier som sikret Perús selvstendighet og gjorde slutt på Spanias herredømme i Sør-Amerika.

Slagstedet i dag[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med markeringen av 150-årsjubileet for slaget ved Junin ble minneparken Santuario histórico de Chacamarca innviet 7. august 1974. Det fredede området dekker 2 500 hektar. Et minnesmerke reist i 1996 heter «Vencedores de Junín» (norsk: «Junins seierherrer»). Stedet ble erklært for nasjonalt minnesmerke i 2000.[2]

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]