Slaget ved Inverurie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slaget ved Inverurie
Konflikt: Den skotske uavhengighetskrigen

«Bruces sete», en stein hvor Robert Bruce etter legenden skal ha sittet under slaget
DatoCa. 25. mai 1308
StedInverurie
57°20'6,0"N 2°19'4,8"V
Resultatskotsk seier
Stridende parter
SkottlandEngland
Kommandanter og ledere
Robert I av Skottland John Comyn, jarl av Buchan
Styrker
Ca. 700Ca. 1 000?
Tap
UkjentBetydelig

Slaget ved Inverurie, også omtalt som slaget ved Barra,[1] skjedde ved Oldmeldrum i Inverurie, rundt 28 km nordvest for Aberdeen, i det nordøstlige Skottland, antagelig rundt den 25. mars 1308. Det var et avgjørende slag mellom kong Robert I av Skottland og hans fremste skotske fiende, John Comyn, jarl av Buchan (fetter av John Comyn, lord av Badenoch, også kjent som Røde Comyn). Selve slaget ble utkjempet i mai 1308 i henhold til kronikøren John av Fordun, men John Barbour uttrykker klart at det ble utkjempet i julen 1307. Mange nåværende historikere aksepterer John av Forduns dato, men historikeren Barron og noen andre mener at Walter Bower feiltolket Forduns notater.[2]

Selv om det var en del av den skotske uavhengighetskrig, er den mer korrekt å vurdere slaget som en episode i en kortvarig om enn bitt innbyrdeskrig. Seieren ble fulgt opp med en herjing av Comyn-familiens kjerneområde i Buchan, en brutal ødeleggelse av eiendom og hvor innbyggerne ble drept eller jaget på flukt, noe som lenge ble husket med bitterhet i Buchan.[3] Slagmarken ble lagt til Inventory of Historic Battlefields i Skottland i 2011 som et registrert historisk slag.[4]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Det nordlige Skottland var innenfor Robert Bruce rekkevidde da han brått gikk på en alvorlig sykdom, så syk at han verken kunne spise eller drikke, og hans folk fryktet for hans liv. Framgangen i kampanjen gikk tapt. Bruce og hans menn trakk seg tilbake til en defensiv posisjon i skogkledt myrlandskap ved fjellet Slioch, sør for Huntly.[3] Forholdene var kritiske, hans egen sykdom, vinteren for døra og mangel på proviant for å fø på hærstyrken hans som telte rundt 700 mann. Et lykketreff var at den aldrende Edvard I av England, på veg mot Skottland med en veldig hær, døde i juli 1307. Hans sønn og arvtaker, Edvard II, var opptatt av interne politiske problemer og etterlot sine skotske allierte uten støtte i en kritisk tid.

Dessverre er de eneste beretningene om hele krigen i Aberdeenshire fra kilder som er jevnt over fiendtlige mot John Comyn. Selv om han gjorde noen forsøk på å utnytte situasjonen ved et angrep med bueskyttere mot kongens leir ved Slioch, som ble slått tilbake. Edward Bruce flyttet leiren sin til Strathbogie, og kongen ble båret dit på en båre.[5]

Slaget[rediger | rediger kilde]

Under sin sykdom ble Robert Bruce båret fra sted til sted av sine folk og støttespillere. I enten desember 1307 eller mai 1308, avhengig av hvilken beretning som er mest korrekt, slo hæren hans leir på den andre siden av Inverurie nær Oldmeldrum. Comyn samlet styrkene sine, klar til å angripe kong Robert dagen etter. Comyns store hær hadde slått leir ved Meldrum, nordøst for kong Robert. Ved daggry gjorde David de Brechin et overraskelsesangrep på en av kong Roberts utposter. Mange ble drept mens resten flyktet til hovedstyrken på den andre siden av Inverurie.[6] Av en uklar grunn var Comyns soldater uvillige til å gå i kamp, og jarlen av Buchan måtte trekke seg tilbake for å skaffe ytterligere forsterkninger, og da han kom tilbake en uke senere var Robert Bruce og hæren hans forsvunnet.[3]

Utsyn over dagens område hvor slaget skal ha foregått

Robert Bruce, ennå ikke frisk, hadde gått motoffansiven og angrepet og ødelagt Comyns festning i Balvenie ved Dufftown nær Elgin og deretter Terradale Castle i nærheten av landsbyen Muir of Ord som ligger på vestsiden av halvøya Black Isle på den skotske nordøstkysten.[7]

Det endelige oppgjøret mellom Bruce og jarlen av Buchan kom i slutten av mai 1308. Sistnevnte hadde samlet en stor hær ved Inverurie. Bruce, som ble fortsatt fraktet rundt av sine folk, var bestemt på møte trusselen direkte. Han ble hjulpet opp i salen, og støttet av en på hver side red han i spissen for sin hær. Da han nærmet seg, trakk Comyn raskt opp styrkene sine langs veien til Inverurie, mellom Barra Hill og myrene til Lochter Burn. Robert Bruces omdømme må ha vært formidabelt da kun synet av ham fikk Comyns soldater til å bli fylt med skrekk. Muligens var de blitt fortalt at han var for syk til å delta personlig. Deres sjokkerte reaksjon da han kom til syne forklarer delvis hvorfor Comyns hær kollapset så raskt og flyktet. Comyn prøvde å stramme opp formasjonen, men snart måtte også han rømme. Bruces soldater fulgte etter så langt som til Fyvie og drepte så mange de kunne. Hvor mange er ikke oppgitt i de sparsommelige kildene. Jarlen av Buchan flyktet til England hvor han døde senere samme år.[3]

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Nederlaget ved Inverurie, Comyns død og den påfølgende herjingen av området Buchan ble slutten på den aktive motstanden mot Robert Bruce i Aberdeenshire, og betydde en betydelig og varig endring i maktbalansen i Skottland. Bruce var ikke villig til å etterlate en mulig fiendtlig område bak seg og gikk til drastiske handlinger ved å brenne ned landsbyer, drepe og jage på flukt innbyggerne, og etterlot en tragedie som ble bittert husket i tiår etter hendelsene.[3]

Kong Robert overlot til sin bror Edward Bruce å legge jarldømmet Buchan øde fra ende til ende, inkludert alle festningene, hovedsakelig Slains Castle, Rattray Castle og Dundarg Castle samt festningene som var på engelske hender som Fyvie Castle og Aberdeen Castle. Edward Bruce brukte flere måneder med direkte ødelegger.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Slaget blir også kalt for «slaget ved Barra Hill» ettersom det ligger et forhistorisk festningsverk rett ved.
  2. ^ Barron (1914), s. 310.
  3. ^ a b c d e Magnusson (2000), s. 176
  4. ^ Historic Environment Scotland: «Battle of Barra (BTL18)»
  5. ^ Davidson, John (1878): Inverurie and the Earldom of the Garioch, D. Douglas, Garioch (Scotland)
  6. ^ Scott (1982), s. 108–109.
  7. ^ Jones, G.D.B. (2002: «Tarradale: Investigation of a Cropmark Site near Muir of Ord, Ross and Cromarty» (PDF). Highland Council Historic Environment Record
  8. ^ Barron (1997), s. 319-323

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Primære kilder

  • Barbour, John (1964): The Bruce, overs. Av A.A. Douglas.
  • Bower, Walter (1987-96): Scotichronicon, red. D.E.R. Watt
  • Fordun, John av (1872): Chronicles of the Scottish Nation, red. W.F. Skene.

Sekundær kilder

  • Barrow, G.W.S. (1976): Robert Bruce and the Communuity of the Realm of Scotland,
  • Barron, Evan Macleod ([1934] 1997): The Scottish War of Independence, Barnes & Noble Books
  • Meldrum, E. (1966): Bruce's Buchan Campaign, in Deeside Field, bind 5.
  • Marren, Peter (1990): Grampian Battlefields, Mercat Press
  • Magnusson, Magnus (2000): Scotland, The Story of a Nation, Grove Press/HarperCollins
  • Scott, Ronald McNair (1982). Robert the Bruce King of Scots. New York: Peter Bedrick Books

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Slaget_ved_Inverurie&oldid=23870918»