Slaget ved Grodno (1706)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved Grodno
Konflikt: Den store nordiske krig
Slaget ved Grodno
Planskisse over Grodno og byens befestninger fra 1655
Dato 15. januar 1706
Sted Hrodna, i dagens Hviterussland
Resultat
Svensk taktisk seier
Parter
Flagg Sverige Russland Russland
Kommandanter
Karl XII Georg Benedict Ogilvy
Styrker
20 000 mann 23 000 mann
Tap
mindre enn 100 mann 8 000 mann under beleiringen
9 000 under tilbaketrekningen
Totalt: 17 000 mann[1][2]
Slag under den store nordiske krig
PühhajoggiNarvaDünaRaugeErrastferHummelshofKliszówNöteborgDorpatPułtuskJakobstadtPoznańPunitzGemauerthofGrodnoFraustadtKaliszGolovtsjinMoljatitsjiLesnajaPoltavaPerevolotsjnaHelsingborgKøgeFladstrandGadebuschBenderPälkäneStorkyroHangöuddFemernRügenStresow1. NorgesfelttogetAkershus festningNordkleivaStralsundDynekilenStrömstadFredrikstenKarolinernes dødsmarsjÖselStäketLedsundSelånger

Blokaden av Hrodna av den 20 000 mann sterke svenske armeen fant sted mellom januar og mars 1706. I byen var der omkring 23 000 russiske soldater kommandert av generalfeltmarskalk Ogilvy og general Repnin. Den 13. januar 1706 kom den svenske armeen fra Polen og krysset elven Neman, før de presset de russiske kavaleristene fra Mensjikov mot Minsk, og kuttet all forbindelse mellom Russland og garnisonen i Hrodna. Situasjonen for de russiske soldatene ble vanskeligere etter at den allierte polsk-litauiske kongen August II raskt forlot Hrodna mot Polen, og tok fire russiske dragon-regiment med seg. Som følge av dette ble garnisonen i Hrdona uten kavaleri, som var nødvendig for rekognosering og matforsyninger.

Etter å ha omringet Hrodna okkuperte svenskene Nesvizj og omkringen Ljakhavitsjy. Samtidig hadde den russiske garnisonen i Hrodna store problem med matmangel og sykdom. Dette tok livet av om lag 8 000 soldater. Etter blokaden av hovedstyrken sin i Hrodna hadde bare Peter den store omkring 12 000 mann i Hviterussland. Mens han var i Minsk med armeen sin, kommuniserte han med den omringede garnisonen via en porutsjik kalt Jakovlev, som klarte å komme seg inn i Hrodna utkledd som en polsk bonde. I tillegg fikk 14 000 ukrainske kosakker under Ivan Masepa til gå til angrep mot fienden. Peter ønsket ikke et åpent slag med Karl XII så langt borte fra Russland. Derfor gav han ordre til garnisonen i Hrodna om å holde ut til våren, da elvene ble isfrie igjen. Så måtte de trekke seg tilbake til den andre siden av Neman mot Brest og videre til Dnepr, noe de klarte i mai 1706.

Karl resonnerte feil når det gjaldt retningen russerne ville trekke seg tilbake, og ventet at de skulle gå østover, der han plasserte hovedstyrken sin. Han oppdaget den overraskende raske russiske tilbaketrekkingen mot sørvest, og startet å følge etter, og håpte å nå russerne med å ta en snarvei gjennom myrene i Polesie. Myrene viste seg å ikke være mulig å passere, og Karl måtte gi opp forfølgingen og kjempe mot sakserne først.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Peter Ullgren, Det stora nordiska kriget 1700-1721 (2008) Stockholm, Prisma. side 142. ISBN 978-91-518-5107-5
  2. ^ Olle Larsson, Stormaktens sista krig (2009) Lund, Historiska Media. side 154. ISBN 978-91-85873-59-3

Kilder[rediger | rediger kilde]