Slaget ved Glen Trool

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slaget ved Glen Trool
Konflikt: Den skotske uavhengighetskrigen

Stedet for slaget ved Glen Trool, 1307
Dato31. mars 1307
StedGlen Trool, Sør-Skottland
55°5'24,0"N 4°29'13,2"V
Resultatskotsk seier
Stridende parter
SkottlandEngland
Kommandanter og ledere
Robert I av SkottlandAymer de Valence, 2. jarl av Pembroke
Styrker
ca 300ca 1500
Tap
UbetydeligUkjent

Slaget ved Glen Trool skjedde ved Glen Trool, i nærheten av Merrick, det høyeste fjellet i sørlige Skottland den 31. mars 1307. Robert Bruce ble forfulgt av en engelsk hæravdeling, la seg i bakhold og beseiret engelskmennene. Slaget, som var en mindre trefning, var viktig ved å være den første militære krigshandlingen som Robert Bruce var involvert i etter at han kom tilbake fra dekning et sted på de vestlige øyene. Glen Trool er en trang glen, dal, i den sørlige delen av Galloway. Dalen innrettet langs en øst-vest-akse og er flankert på begge sider av bratte stigninger, noe som gjør den ideell for et bakhold. Slagmarken er for tiden under forskning for å bli fortegnet og beskyttet av Historic Scotland under Scottish Historical Environment Policy av 2009.[1]

Robert Bruce hadde blitt kronet som konge av Skottland etter å ha vært involvert i drapet på John Comyn («den røde») året før 1306. Comyn var en ledende rival, en langvarig fiende og en av de mektigste mennene i Skottland. Bruces krav på den skotske tronen førte til en langvarigkrig mellom kong Robert og kong Edvard I av England og hans skotske allierte klanene Comyn og MacDougall.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter at Robert Bruce ble katastrofalt beseiret i slaget ved Methven og Dalry måtte han flyktet som en rømling til Dunaverty og deretter overvintret et sted på de vestlige øyene i Skottland, nøyaktig hvor er uvisst. Vinteren var et lavmål for Bruce hvor kongeriket Skottland synes tapt. Broren Nigel Bruce ble tatt til fange ved Kildrummy Castle og henrettet. Hans kone, søstre og lille datter ble tatt til fange ved Tain og sendt i fangenskap til England.[2]

På senvinteren 1307 var Bruce tilbake på fastlandet; han gikk i land ved Turnburry, men fikk et nytt kraftig tilbakeslag da brødrene Alexandre og Thomas Bruce ble tatt til fange i Galloway og henrettet. Da var det bare ham selv og broren Edward Bruce igjen av den store familien, foruten hans trofaste følgesvenner. Kong den engelske kongen jaget dem som om de var simple banditter.[3]

Slaget[rediger | rediger kilde]

Kong Robert klarte å etablere en fast base i Ayrshire, men det var viktig at han gjorde framskritt mot fienden hvis hans sak skulle tiltrekke seg den ekstra støtten som var så åpenbart nødvendig. En tidlig suksess kom med et angrep på en engelsk leir på den østlige bredden av innsjøen Clatteringshaws Loch. De tok noen engelskmenn til fange, mens andre unnslapp. Det varslet fienden om hans nærvær. Edvards utsendte kommandant, Aymer de Valence, 2. jarl av Pembroke, mottok etterretning om at fienden hans hadd slått leir i nærheten av Glen Trool.

Engelskmennene samlet en kavaleritropp på opptil 1500 mann satte etter den skotske kongen for å uskadeliggjøre ham en gang for alle. Med kanskje 300 krigere til fots ble Bruce jaget på en hard fottur gjennom skoglandet, inn i dalen og oppover fjellsiden på sørsiden av Glen Trool. Dette var en vanskelig posisjon å nærme seg, for innsjøen tar opp det meste av dalen, med bare et smalt spor avgrenset av en bratt skråning. Nær midten presser bakken seg fram i et stupbratte landfeste. Valence sendte et angripende parti i forveien, av ukjent størrelse, kanskje i håp om å fange fienden uforberedt på omtrent samme måte som i slaget ved Methven. Denne gangen utnyttet imidlertid kong Robert terrenget effektivt og forberedte seg på et bakhold. Kong Robert sendte noen av mennene sine opp skråningen med ordre om å løsne med spaker og brekkjern så mange av de løsrevne granittblokkene de kunne.[4]

Her besluttet han å slå tilbake. De la seg i bakhold og da engelskmennene red inn i dalen rullet skottene svære steiner nedover på dem og fulgte etter med en skur av piler. De engelsk kavaleristene ble slått tilbake og Robert Bruce kunne slippe unna uten at det var større tap for noen av partene.[5] De engelske soldatene som ble drept i slaget ved Glen Trool ble begravet i flat mark på toppen av innsjøen, kjent som Soldier's Holm.[6] Nederlaget til jarlen av Pembroke og hans 1500 tunge kavaleri for Bruce og hans 300 menn var et stort løft for den skotske moralen.[7]

Bruces minnestein ved Loch Trool
Den andre minnesteinen ved Moss Raploch

Trefningen var relativ liten, ingen avgjørende seier for Robert Bruce, men propagandaverdien var enorm. I Magnus Magnussons ord: «Bare det faktum at han rømte – og mange andre rømminger som Barbours krøniker – begynte å gi romantikk og troverdighet til kongen uten, foreløpig, ordentlig kongerike.»[5] Pembroke fikk et truende brev fra kong Edvard etter at han ikke greide å fange Bruce ved Glen Trool som anklaget ham for å være sendrektig. Robert Bruce ikke bare overlevde, men fortsatte den påfølgende måneden å vinne betydelig mot en ydmyket Pembroke i slaget ved Loudoun Hill.[5]

Bruces minnestein[rediger | rediger kilde]

Bruces minnestein er en stor granittblokk, formet som en knyttneve, minnes Robert Bruces seier i Glen Trool. Den står på toppen av en høyde på nordsiden av Loch Trool. I juni 1929 ved årsdagen for 600 år siden Bruce døde, var den plassert høyt over den nordlige kysten av Loch Trool.[3] Her ble sagt, i henhold til legenden, hadde han kommandert bakholdet som skjede langs de bratte åssiden av innsjøen. Det fungerer også som et startsted for den utfordrende turen opp Merrick (843 meter), det høyeste fjellet i Sør-Skottland.[8]

En minneplate i triumferende store bokstaver minnes trefningen som begynnelsen på uavhengighetskrigen mot England som endte med seieren i slaget ved Bannockburn i 1314.

Noe forvirrende er det faktisk to Bruce-steiner i det samme området. Rundt 15 km øst er det en annen Bruces stein ved Moss Raploch på kanten av Clatteringshaws Loch. Denne massive steinblokken minnes også den samme trefningen i 1307. Legende hevder at Robert Bruce hvilte mot denne steinen etter slaget. Minnesteinen ble presentert av jarlen av Mar og Kellie til National Trust for Scotland i 1932.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Inventory battlefields». Historic Scotland.
  2. ^ Magnusson (2000), s. 169
  3. ^ a b Magnusson (2000), s. 171
  4. ^ Mackenzie, William & Symson, Andrew (1841): The history of Galloway, J. Nicholson
  5. ^ a b c d Magnusson (2000), s. 172
  6. ^ Maxwell, Herbert (1906): Robert the Bruce and the Struggle for Scottish Independence, G.P. Putnam's sons
  7. ^ Crome, Sarah (1999): Scotland's First War of Independence, s. 97
  8. ^ «Bruce's Stone», Buidheann Turaschad Nàiseanta na hiAlba

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Barbour, John (1964): The Bruce, overs. A. A. H. Douglas.
  • Bingham C. (1998): Robert the Bruce.
  • Calendar of Documents Relating to Scotland, red. J. Bain, 1881–8.
  • Duncan, A.A.M. (1992): The War of the Scots, i Transactions of the Royal Historical Society.
  • Magnusson, Magnus (2000): Scotland, The Story of a Nation, Grove Press/HarperCollins